Østrogenbehandling i overgangsalderen – holdninger og bruksmønster

Materiale og metode

Datamaterialet er hentet fra den landsomfattende studien Kvinner og kreft. Dette er en prospektiv populasjonsstudie, initiert ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Man samler inn data relatert til kvinners livsstil og helse generelt og kreftutvikling spesielt. Undersøkelsen har pågått siden 1991, og mer enn 100 000 kvinner har til nå bidratt med svar. I 1992 fikk 15 000 tilfeldig valgte norske kvinner i alderen 35 – 49 år tilsendt et spørreskjema. Av disse besvarte 9 239 (62 %) skjemaet og gav samtykke til å bli kontaktet på nytt. I 1998 fikk de samme kvinnene tilsendt et nytt spørreskjema. I alt 7 771 (84 %) av dem responderte. Disse kvinnene utgjør utvalget i den foreliggende undersøkelsen.

Skjemaet inneholdt spørsmål om sosiale forhold, egenvurdert helse, menstruasjonsforhold, p-pillebruk, kosthold, alkohol- og røykevaner samt østrogenbehandling i overgangsalderen. Når det gjaldt spørsmålene om østrogenbruk, varierte disse noe mellom utsendelsene og var mest omfattende i 1998. Da skulle kvinnene også krysse av for det alternativ de mente best dekket deres syn på østrogenbehandling i overgangsalderen.

Alternativene var:

Alle kvinnene som svarte ja på bruk av østrogen i 1992 ble fordelt på to grupper: «tidligere brukere/korttidsbrukere» (nei i 1998) og «nåværende brukere/potensielle langtidsbrukere» (ja både i 1992 og 1998). I tillegg har vi inkludert fem kvinner som ikke har oppgitt bruk i 1998, men som har oppgitt brukstid > 6 år. For enkelhets skyld omtales de to gruppene heretter som henholdsvis korttidsbrukere og langtidsbrukere. Grensen for korttidsbruk ble satt til seks år, ettersom det var tidsrommet mellom de to utspørringene. Majoriteten av dem som i 1998 svarte at de var brukere nå, hadde brukt østrogen i seks år eller mer.

I 1992 svarte 542 kvinner at de hadde brukt eller brukte østrogen i forbindelse med overgangsalderen. Disse utgjorde 9,8 % av utvalget i 1992. Ut fra den ovennevnte gruppering fant vi 293 kvinner som ble karakterisert som langtidsbrukere og 90 som ble karakterisert som korttidsbrukere. Hos 159 kvinner manglet opplysning om bruk og brukstid i 1998.

Statistikk

Data ble analysert med statistikkpakken SAS versjon 6.12. T-test og khikvadrattest ble brukt for å sammenlikne grupper. Signifikansnivå ble satt til 0,05. Simultane effekter ble analysert med logistisk regresjon.

Resultater

Diskusjon

Vi fant en overveiende positiv holdning (58 %) til østrogenbehandling i overgangsalderen hos kvinnene i vårt materiale. Selv kvinner som oppfattet behandlingen «som et nødvendig onde» (32,7 %), aksepterte behandling hos dem som var mest plaget.

I 1991 fant Hunskaar og medarbeidere at 45 % av kvinnene i deres undersøkelse, som var i alderen 17 – 88 år, hadde en positiv holdning til bruk. Av disse var 25 % svært positive og 20 % positive (7). En oppfølgingsundersøkelse i 1997 viste at andelen positive hadde økt til om lag 60 %, hvorav 40 % var svært positive (8). Tollan & Berntsen fant at 74 % i aldersgruppen 18 – 80 år ville stille seg positive til behandling med østrogen dersom det oppstod plager i forbindelse med overgangsalderen (9). I en utvalgsundersøkelse av den norske befolkning mellom 16 og 79 år fra 1994 fant man at vel 80 % av kvinnene var imot langvarig bruk, og nær 45 % syntes det var galt å endre den naturlige aldringsprosessen. På den annen side mente nesten 65 % at østrogensubstitusjonsbehandling økte livskvaliteten. De fleste av disse ble funnet blant kvinner i alderen 30 – 59 år, de med høyest utdanningsnivå, de som selv brukte østrogen, og de som hadde fått informasjon fra legen sin (10, 11). Forfatterne oppgav at nest etter alder var kvinnenes holdninger den viktigste prediktor for bruk av østrogen i overgangsalderen, men også informasjon og kunnskap var viktig. Dette er også funnet av andre (7, 8). Felles for de ovennevnte undersøkelsene er at de inkluderer kvinner i aldersgrupper der østrogensubstitusjonsbehandling trolig oppleves som lite aktuelt.

Den sammenheng vi fant mellom en udelt positiv holdning og tidligere p-pillebruk, ikke totalavhold, husholdsinntekt, kroppsmasseindeks og røyking er ikke beskrevet i de nevnte norske studiene. Derimot er tilsvarende sammenhenger beskrevet i studier av brukerprevalens (12 – 15). Det er rimelig å anta at faktorer som er assosiert med valg av og bruk av østrogen også vil være assosiert med en positiv holdning til bruk. I vårt materiale oppgav 80 % av kvinnene med udelt positiv holdning at de brukte østrogen.

De faktorer som var sterkest assosiert med en positiv holdning i vår undersøkelse var forholdet til alkohol og tidligere p-pillebruk (tab 2).

Konklusjon

Norske kvinner mellom 41 og 54 år har en overveiende positiv holdning til østrogenbruk i forbindelse med overgangsalderen. Vår undersøkelse bekrefter at den skepsis som norske kvinner tidligere synes å ha hatt, ser ut til å ha blitt mindre.

Ut fra Kvinner og kreft-studien er det økende bruk av østrogen og en tendens til mer langtidsbruk (6). Vi fant at kroppsmasseindeks, høy husholdsinntekt, tidligere bruk av p-piller samt udelt positiv holdning til bruk av østrogen i overgangsalderen var signifikante forskjeller mellom kort- og langtidsbrukerne i vår studie. Bare videre oppfølging og nye undersøkelser kan gi svar på om kvinner med en positiv holdning til bruk av østrogener i overgangsalderen også er positive til langtidsbruk i forebyggende øyemed. For øvrig gir de siste års resultater fra store randomiserte studier av langtidsbehandling med østrogen stadig mindre grunn til å satse på denne type forebyggende behandling (15, 20 – 23).

Mye tyder på at det primært er kvinner med plager i overgangsalderen som får bedret livskvalitet av østrogensubstitusjonsbehandling både på kortere og lengre sikt (24). Det er derfor viktig at holdningene til slik behandling er realistiske og speiler vår faktiske kunnskap på området.

Addendum

Statens legemiddelverk (SLV) var initiativtaker til et ekspertmøte 31.10. 2002 der man diskuterte hvorvidt resultatene fra studien Women’s Health Initiative (22) bør føre til endring i anbefalingene om hormonsubstitusjonsbehandling i Norge. Uttalelsen fra møtet vil bli publisert i nær fremtid. Inntil videre er SLVs vurdering at det fortsatt er et positivt nytte-risiko-forhold når det gjelder bruk av hormontilskudd ved godkjente indikasjoner og anbefalinger (www.legemiddelverket.no/bivirk/prepfok/Hormontilskudd/htm).