Old Drupal 7 Site

Støttelegene – velfungerende ordning

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

Grupper med tre til fem leger tilbyr hjelp og støtte til kolleger med problemer, og er etablert i alle landets fylker. En informasjonspakke er på beddingen: – Vi tar gjerne imot innspill på hva den bør inneholde, sier Bjørg Sørensen.

Det var en engasjert forsamling som deltok på kurset i regi av Legeforeningens koordinerende helse- og omsorgsutvalg. Begge foto L.B. Johannessen

Bjørg Sørensen

Legeforeningens koordinerende helse- og omsorgsutvalg arrangerte i begynnelsen av januar sin årlige samling for støttegruppene og avdelingsrådgiverne.

Utvalget, som ledes av Bjørg Sørensen, har det koordinerende ansvaret for gruppene og rådgiverne i fylkene. Årets samling hadde nærmere femti deltakere, og hovedtema var forholdene rundt sykehuslegenes virksomhet.

Deltakerne på seminaret understreket viktigheten av at støttelegen definerer sin rolle (1). Det viktigste må være å sette seg inn i legens situasjon som kollega. En støttelege skal først og fremst gi menneskelig støtte, råd og veiledning, og ikke være behandlende lege for den som har behov for støtte, ble det fremhevet av flere (se ramme).

Informasjonspakke

Legeforeningens koordinerende helse- og omsorgsutvalg ble etablert i 1991. Utvalget har ansvaret for at arbeidet innen dette feltet blir evaluert på en hensiktsmessig måte. I tillegg utvikler utvalget kurstilbud overfor dem som er utpekt til å arbeide med støtte- og helsetjenesteproblematikken innenfor fylkesavdelingene. Villa Sana ved Modum Bads Nervesanatorium er et konkret resultat av utvalgets arbeid, og har vært tilgjengelig for leger siden 1988 (se s. 492).

– Veldig mye går veldig bra, sier Bjørg Sørensen. – Støttelegene fungerer godt i alle fylker og årssamlingene har temaer som engasjerer. Villa Sana går også bra.

– Vi planlegger nå å lage en informasjonsenhet for støttelegene, utdyper utvalgslederen. – Foreløpig er det ikke avklart om det kun blir en nettbasert versjon, eller om vi også skal satse på papirversjon.

– Det er viktig at den del av jobben vi gjør, er gjennomsiktig. Vi ønsker derfor innspill om hva som bør ligge i en slik informasjonspakke, sier Sørensen. Hun forteller at utvalget også samarbeider med de øvrige nordiske land som har tilsvarende ordninger.

Populære seniorkurs

Legene som er med i fylkesavdelingenes støtte-/rådgivningsgruppe plukkes ut av styret i fylkesavdelingen. Det sentrale utvalget koordinerer støttegruppene, og har også tatt initiativ til å opprette lege-for-legeordninger i regi av fylkesavdelingene. Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) har gitt støtte til kurs for legeleger. Her har disse fått opplæring og trening i å takle de spesielle utfordringer det er å være lege for en kollega.

– Etter at fastlegeordningen ble innført, har man arbeidet for at legene kunne få beholde sin legelege som sin fastlege, opplyser Sørensen.

Videre har utvalget utviklet et kurstilbud for leger i alderen 62 – 66 år, som også omfatter ledsagere. Fra yrkesliv og fremover mot et liv som helt eller delvis pensjonist, er temaet som tas opp. Målsettingen er å øke bevisstheten på hvilke spørsmål og endringer pensjonisttilværelsen representerer.

– Kursene er veldig populære og vi har stor søkning, sier Bjørg Sørensen. Alle leger får automatisk tilbud om å delta på disse kursene etter at de har fylt 60 år. (se www.legeforeningen.no/index.db2?id=2230).

Støttelege – mer støtte enn lege
  1. Støttelegeordningen ble etablert i 1993. Gruppene, som alle har en avdelingsrådgiver i sitt fylke, tilbyr hjelp og støtte til kolleger som har problemer ved blant annet høyt arbeidspress og overbelastning, ved sykdom og «utbrenthet», personlige kriser, misbruksproblematikk, vanskelige arbeidsforhold og klagesaker mot leger.

  2. Støttelegene skal ikke yte vanlige legetjenester. Det betyr at det ikke føres journal, skrives sykmeldinger eller forskrives medikamenter. Dersom støttelegen mener at den legen som oppsøker ham eller henne har behov for medisinsk hjelp, bør legen oppfordres til å ta kontakt med sin fastlege for videre henvisning.

  3. Hovedtyngden av støttelegene er psykiatere, men det er også en del allmennpraktikere samt noen leger med andre spesialiteter.

  4. Støttelegene har gjennomsnittlig 100 henvendelser årlig. I tillegg benytter ca. 100 leger seg av Villa Sanas tilbud.

  5. Fylkesavdelingene har oversikt over hvem som er støttelege i de enkelte fylker.

Anbefalte artikler