Tan, JS, red
Expert guide to infectious diseases
845 s, tab, ill. Philadelphia, PA: American College of Physicians, 2002. Pris GBP 43
ISBN 0-943126-98-3
Denne vidtfavnende amerikanske læreboken har som mål å oppdatere primærleger i infeksjonssykdommer.
Boken er inndelt i ti kapitler med utgangspunkt i infeksjonens lokalisasjon: hjerne, hjerte/kar, tarm/lever/galleveier, urinveier/genitalia, luftveier, bein og hud. HIV, herpes, malaria og Lyme-sykdommen har fått egne seksjoner. Hvert av kapitlene er inndelt i epidemiologi, klinikk, diagnose, behandling og preventive tiltak.
Som seg hør og bør i en kunnskapsbasert lærebok, avsluttes hvert kapittel med ferske og nyttige referanser. Med myke permer, ledig språk og oversiktlig layout virker boken lettere tilgjengelig enn 845 sider skulle tilsi. Den synes også umiddelbart passe detaljert for en allmennpraktiker som ønsker en rask oppdatering på et aktuelt tema, selv om nytten av 45 sider histoplasmose/blastomykose kan diskuteres.
Den generelle beskrivelsen av dagens diagnostiske tester er god, men har man problemer med å tolke en hepatittserologi, finnes det ingen tabeller eller figurer å hjelpe seg med. Illustrasjonene består stort sett av få og dårlige svart-hvitt-bilder og noen algoritmer for diagnostikk og behandling. En del uvant bruk av kjente forkortinger (CSF = colony-stimulating factor og SBP = spontanous bacterial peritonitis) får en dessuten til å savne en egen tabell over forkortingene.
Hovedproblemet med boken er likevel behandlingsopplegget for en del bakterielle infeksjoner: Ved purulent meningitt/ukjent mikrobe skal man f.eks. vurdere vankomycin i tillegg til cefotaxim hvis man mistenker pneumokokker. Kombinasjonen penicillin/kloramfenikol er ikke engang nevnt. Behandling av virale hepatitter og HIV-infeksjon er mindre problematisk. Listen over HIV-medikamenter er oppdatert og inkluderer både kombinasjonstabletten Trizivir, proteaseinhibitoren Kaletra og nukleotidanalogen Tenofovir. Siden mye av det boken handler om fortsatt er spesialistoppgaver her i landet, får man heller se gjennom fingrene med at det anbefales oppstart av behandling hos asymptomatiske HIV-pasienter allerede ved CD4-tall < 0,35. Uansett kan boken anbefales til alle som ønsker seg en overkommelig oppdatering i infeksjonssykdommer – aller helst i kombinasjon med Legemiddelhåndboken.
