Det hevdes at bruk av alternativ medisin er økende i den vestlige verden (1 – 3). Samtidig virker det som det i dag er større politisk vilje til å inkorporere alternative behandlingsformer i det etablerte helsevesen.
Den norske lægeforening la frem en egen rapport om dette temaet i 1977 (4), mens Aarbakke-utvalget avgav sin offentlige utredning Alternativ medisin 15.12. 1998 (5). Rapporten er ennå ikke ferdigbehandlet i Stortinget. Det tas her til orde for økte bevilgninger til forskning innen alternativ medisin samt oppmykning og endringer i lovverket slik at også alternative utøvere, under visse forutsetninger, skal kunne behandle pasienter med kreft.
Flere undersøkelser fra Norge og Danmark viser at også helsepersonell er brukere av alternative behandlingsformer (6 – 9). Pedersen og medarbeidere (10) rapporterte at 10 % av kvinnelige og 5 % av mannlige norske leger benyttet seg av homøopati ved egen sykdom. Nordheim og medarbeidere beskriver 8 % bruk av akupunktur mot plager blant 1 135 tilfeldige utvalgte norske leger (11). Aasland og medarbeidere viste at 9 % av legene selv hadde fått behandling med akupunktur, men at de for øvrig hadde gjort lite bruk av andre metoder (3). Foreliggende dokumentasjon fra Norge tyder på at leger som selv har brukt alternativ medisin, er mer positivt innstilt til å anbefale sine pasienter slik behandling (3,10, 11).
Formålet med vår undersøkelse var å kartlegge holdninger til og egen bruk av alternativ medisin blant leger, sykepleiere og kontorpersonell ansatt ved sykehus i Nord-Norge. Spesielt var vi interessert i å belyse mulige forskjeller relatert til kjønn, alder og yrke.
Materiale og metode
I løpet av februar 1997 ble det sendt ut et spørreskjema til 642 leger, sykepleiere og kontorpersonell ansatt ved medisinske og kirurgiske avdelinger ved seks sykehus i Helseregion Nord. I Finnmark (Kirkenes og Hammerfest sykehus ) og i Troms (Universitetssykehuset Nord-Norge og Hålogalandssykehuset Harstad) ble samtlige ansatte i de tre yrkesgruppene ved de nevnte avdelinger anmodet om å delta i undersøkelsen. I Nordland ble to sykehus (Nordlandssykehuset i Bodø og Hålogalandssykehuset Narvik) forespurt. Nordlandssykehuset i Bodø takket nei til å delta, Hålogalandssykehuset Stokmarknes ble deretter forespurt og aksepterte deltakelse. Skjemaene ble delt ut av oversykepleier og kontorleder ved hver enkelt avdeling og sendt tilbake av hver enkelt deltaker anonymt. De inviterte deltakerne ble purret én gang.
Spørreskjemaet
Spørreskjemaet ble utviklet av forfatterne i samarbeid med to helsefagstudenter som ledd i en prosjektoppgave (12, 13). Leger og sykepleiere ved Hudavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge samt leger og vitenskapelig ansatte ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø ble spurt om å kommentere skjemaene samt foreslå forbedringer. Tilbakemeldingene førte til noen endringer. Skjemaet var delt i to deler, en del som ble forelagt alle tre yrkesgrupper og en som bare ble forelagt leger og sykepleiere.
Spørsmål som ble besvart av alle. Alle deltakerne ble bedt om å besvare spørsmål om egne holdninger, egen bruk av alternativ medisin, tiltro til forskjellige metoder og hvorvidt man trodde skolemedisinen kunne lære noe av alternativutøvere.
Spørsmål som bare ble besvart av leger og sykepleiere. Vi spurte helsearbeiderne om ved hvilke tilstander alternativ medisin kunne ha positiv effekt og hvorvidt de ønsket mer kunnskap og informasjon om de ulike terapiene.
Metodene som ble benyttet som svaralternativer i spørreskjemaet samsvarer med dem Den norske lægeforening omtaler som de vanligste i sin rapport (5). Deltakerne ble i tillegg oppfordret til å beskrive alle andre typer alternative behandlingsmetoder de hadde benyttet i et åpent spørsmål. Alle deltakerne besvarte i tillegg et spørreskjema med bakgrunnsvariabler (kjønn, aldersgruppe, arbeidssted, yrke, avdeling).
Statistikk
Studien ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SAS (14). Deskriptive analyser ble utført ved khikvadrattesting mellom grupper. Logistisk regresjon ble benyttet for å vurdere betydningen av faktorer som kjønn, alder og yrke på deltakernes holdninger og bruk av alternativ medisin. I tilfeller hvor uavhengige faktorer har vært oppfattet som kategoriske, har vi benyttet «dummyvariabler», n-1 i antall. Der logistisk regresjon er utført og svarskjemaet inneholdt mer enn to alternativer, er svarkategorier og utført dikotomisering gjengitt i tabellene som gjengir spørsmålene (tab 1, tab 2). Antall deltakere i de forskjellige analysene varierte noe, grunnet manglende data.
Deltakerne ble informert skriftlig om undersøkelsen og forklart at deltakelse var frivillig. Studien var på forhånd godkjent av regional etisk komité i Helseregion Nord.
Resultater
Beskrivelse av deltakerne
I alt 57 % av de forespurte helsearbeiderne (363 av 642) besvarte skjemaet. Svarprosenten blant leger, sykepleiere og kontorpersonell var henholdsvis 59 (102/172), 53 (197/374) og 67 (64/96). Sykepleiergruppen bestod i hovedsak av kvinner (90 %), i motsetning til legegruppen, der de fleste var menn (71 %). Kun én mannlig kontoransatt deltok i undersøkelsen. Det var ingen sikker forskjell i gjennomsnittlig alder mellom de undersøkte yrkesgruppene (p = 0,48), men innen legegruppen var kvinnene i gjennomsnitt yngre enn sine mannlige kolleger (p = 0,04) og det var en skjev fordeling av antall kvinnelige leger i de forskjellige aldersgruppene. I de to yngste aldersgruppene (20 – 29 år og 30 – 39 år) var henholdsvis 50 % og 36 % kvinner, mens det i de eldste aldersgruppene samlet sett kun var 16 % kvinner. Det foreligger ingen opplysninger om helsearbeiderne som valgte å la være å delta i studien.
Holdninger til og bruk av alternativ medisin
Tabell 1 beskriver deltakernes generelle holdninger til og bruk av alternativ medisin etter at det er tatt hensyn til mulige samvarierende faktorer som yrke, alder og kjønn. I alt 56 % av deltakerne beskrev sitt syn på alternativ medisin som meget positivt eller noe positivt. Det var færre leger (16 %) enn sykepleiere (71 %) og kontorpersonell (72 %) som angav en positiv holdning. Deltakere over 60 år uttrykte et mer negativt syn på alternativ medisin. Blant dem som var positive, hadde 43 % en eller flere ganger benyttet alternativ behandling for egen sykdom, mens det kun var 12 % blant dem som beskrev seg som nøytrale eller negative som var brukere. 12 % prosent av legene (12/102), 32 % (63/196) av sykepleierne og 44 % (28/64) av kontorpersonellet hadde benyttet alternativ medisin ved egen sykdom (tab 3). Sju av 29 (24 %) av de kvinnelige legene, men bare fem av 73 (7 %) av deres mannlige kolleger hadde benyttet alternative terapier for egen sykdom (prosentvis forskjell mellom gruppene 17 %; 95 % KI 0 – 34 %; p = 0,02). Det samme mønsteret ble funnet hos sykepleierne, der 61 av 176 (35 %) av de kvinnelige sykepleierene var brukere, mot to av 20 (10 %) av de mannlige sykepleierne (25 % forskjell; 95 % KI 10 – 40 %; p = 0,03). Mer enn halvparten (53 %) av brukerne av alternativ medisin hadde benyttet mer enn én metode.
|
Tabell 1 Sammenheng mellom deltakernes svar på spørsmålene og undersøkte faktorer (n = 365)
|
|
Hvorledes beskriver du ditt eget syn på alternativ medisin? Meget positivt, noe positivt (positivt), nøytralt, noe negativt, meget negativt, vet ikke (negativt)
|
Har du noen gang oppsøkt alternative behandlingsformer for behandling av sykdom eller egne plager? Aldri (negativt), noen ganger, ofte (positivt)
|
|
Positivt syn på alternativ medisin
|
Oppsøkt alternativ medisin for egne plager
|
|
Variabler
|
Oddsforhold
|
95 % konfidensintervall
|
Oddsfor-hold
|
95 % konfidens-intervall
|
|
Kjønn
|
|
|
|
|
|
/
|
1,0
|
Referanse
|
1,0
|
Referanse
|
|
?
|
0,6
|
0,3 – 1,3
|
0,2
|
0,1 – 0,6
|
|
|
|
|
|
|
Alder (år)
|
|
|
|
|
|
20 – 29
|
1,2
|
0,6 – 2,5
|
0,9
|
0,5 – 1,9
|
|
30 – 39
|
1,1
|
0,5 – 2,3
|
2,0
|
1,0 – 3,9
|
|
40 – 49
|
1,0
|
Referanse
|
1,0
|
Referanse
|
|
50 – 59
|
0,7
|
0,3 – 1,7
|
0,8
|
0,3 – 2,1
|
|
60+
|
0,2
|
0,1 – 0,3
|
0,5
|
0,1 – 2,6
|
|
|
|
|
|
|
Yrke
|
|
|
|
|
|
Sykepleiere
|
1,0
|
Referanse
|
1,0
|
Referanse
|
|
Kontorpersonell
|
1,0
|
0,5 – 2,0
|
1,7
|
0,9 – 3,2
|
|
Leger
|
0,1
|
0,1 – 0,2
|
0,6
|
0,3 – 1,3
|
|
|
|
|
|
|
Oppsøkt alternativ medisin
|
|
Ikke oppsøkt
|
1,0
|
Referanse
|
–
|
–
|
|
Har oppsøkt
|
4,0
|
2,1 – 7,5
|
–
|
–
|
|
[i]
|
Akupunktur var den terapiformen som legene var mest positive til (tab 4). For øvrig uttrykker de en viss tiltro til diettbehandling. De to andre yrkesgruppene hadde god tiltro til de fleste behandlingsmetoder, bortsett fra håndspåleggelse og helbredelse ved bønn.
Henholdsvis 21 % og 33 % av legene mente at alternativ medisin kunne ha effekt ved migrene og fibromyalgi (tab 5). Sykepleierne mente derimot at alternativ medisin kunne ha effekt ved de fleste av de angitte lidelser.
Deltakernes ønske om mer informasjon og kunnskap
Sykepleierne ønsket i større grad enn legene mer kunnskap om alternativ medisin, og yngre deltakere var mer positive enn eldre (tab 2). Kvinnelige leger skilte seg ut fra sine mannlige kolleger ved å være langt mer positive til et tilbud om mer informasjon/kunnskap (72 % mot 36 %) (p = 0,001).
|
Tabell 2 Ville du vært interessert i mer informasjon eller kunnskap om alternativ medisin hvis du hadde fått tilbud om det? Ja (positivt), nei, vet ikke (negativt)
|
|
¹Variabler
|
Oddsforhold
|
95 % konfidensintervall
|
|
Kjønn
|
|
|
|
/
|
1,0
|
Referanse
|
|
?
|
0,4
|
0,2 – 0,9
|
|
|
|
|
Alder (år)
|
|
|
|
20 – 29
|
2,5
|
1,1 – 5,4
|
|
30 – 39
|
2,9
|
1,3 – 6,6
|
|
40 – 49
|
1,0
|
Referanse
|
|
50 – 60+
|
1,2
|
0,5 – 3,0
|
|
|
|
|
Yrke
|
|
|
|
Sykepleiere
|
1,0
|
Referanse
|
|
Leger
|
0,3
|
0,1 – 0,5
|
|
[i]
|
|
Tabell 3 Om du har vært i kontakt med alternativ medisin, hvilken behandlingsform har du benyttet? Du kan sette flere kryss.
|
|
Leger (n = 102)
|
|
Sykepleiere (n = 197)
|
|
Kontorpersonell (n = 64)
|
|
Antall brukere¹
|
11
|
(11 %²) %
|
|
63
|
(32 %²) %
|
|
28
|
(44 %²) %
|
|
Akupunktur
|
|
5
|
|
|
11
|
|
|
19
|
|
Homøopati
|
|
7
|
|
|
16
|
|
|
20
|
|
Healing/bønn
|
|
1
|
|
|
9
|
|
|
23
|
|
Soneterapi
|
|
1
|
|
|
8
|
|
|
11
|
|
Nitter-kur
|
|
0
|
|
|
1
|
|
|
0
|
|
Diett-/urtekurer
|
|
4
|
|
|
6
|
|
|
6
|
|
Andre typer
|
|
1
|
|
|
3
|
|
|
11
|
|
[i]
|
|
Tabell 4 Vær så snill å angi hvorvidt de angitte metodene etter din mening kan ha effekt ved en eller flere typer sykdom
|
|
Terapiformen kan ha effekt¹
|
|
|
Leger
|
Sykepleiere
|
Kontorpersonell
|
|
Terapiform
|
Ofte eller noen ganger (n = 96 – 100) Prosent
|
Ofte eller noen ganger (n = 184 – 192) Prosent
|
Ofte eller noen ganger (n = 56 – 62) Prosent
|
|
Akupunktur
|
88
|
95
|
94
|
|
Urter/dietter/grønnsaker
|
42
|
59
|
66
|
|
Homøopati
|
26
|
73
|
81
|
|
Nitter-kur
|
22
|
37
|
44
|
|
Helbredelse ved bønn
|
19
|
26
|
32
|
|
Soneterapi
|
18
|
71
|
80
|
|
Healing
|
13
|
26
|
31
|
|
[i]
|
|
Tabell 5 Ved hvilke av følgende tilstander kunne du være positiv til alternativ medisin?
|
|
Sykdomstilstand
|
Leger1 (n = 97 – 100) Prosent
|
Sykepleiere¹ (n = 181 – 192) Prosent
|
|
Øvre luftveis- infeksjoner
|
8
|
42
|
|
Kreft
|
7
|
38
|
|
Revmatisme
|
11
|
56
|
|
Allergi
|
12
|
63
|
|
Migrene
|
21
|
69
|
|
Fibromyalgi
|
33
|
64
|
|
[i]
|
Diskusjon
Et hovedfunn i vår undersøkelse var at kvinner i større grad enn menn, sykepleiere og kontoransatte i større grad enn leger og yngre deltakere i større grad enn eldre hadde et positivt syn på alternativ medisin. Det samme mønsteret gikk igjen når det gjaldt personlig bruk, tiltro til forskjellige alternative metoder og ønske om mer kunnskap eller informasjon.
Svarprosenten i undersøkelsen var noe lavere enn forventet, særlig blant sykepleierne. Vi har ikke kunnet kontrollere om de ansatte var på jobb da informasjon om studien ble gitt og skjemaene delt ut av oversykepleier. Et mulig problem er at enkelte ansatte ved små avdelinger kan ha følt at deres anonymitet ikke ble godt nok ivaretatt og derfor ikke ønsket å delta. Fra tidligere studier er det rapportert at kvinner er hyppigere brukere av alternativ medisin enn menn (9) og at dette også gjelder kvinnelige leger i forhold til mannlige (3, 10, 11). Kjønnsforskjellen blant sykehusleger i vår studie synes imidlertid å være enda klarere enn det tidligere undersøkelser har vist. Vi gjenfinner dette mønsteret innenfor sykepleiergruppen, noe som støtter våre konklusjoner om at holdningsforskjeller synes å være knyttet til helsepersonellets kjønn, ikke bare til utdanning. Det er viktig å være klar over at gjennomsnittsalderen for de kvinnelige legene i vår studie er lavere enn for de mannlige. I analysene som beskriver deltakernes holdninger til og bruk av alternativ medisin, har vi derfor tatt hensyn til alder.
Kvinnene i vår studie skiller seg også fra menn ved å uttrykke større tro på at skolemedisinen kan ha noe å lære av alternativ medisin og ved å ønske mer informasjon og åpenhet omkring alternative terapier. Disse observasjonene er viktige fordi andelen kvinnelige leger øker raskt og fordi sykepleiere i økende grad bekler ledende posisjoner i helsevesenet. Etter hvert som stadig flere kvinner overtar ansvar innen våre sykehus og i primærhelsetjenesten, må vi derfor forvente økende interesse for informasjon og kunnskap om andre metoder enn de tradisjonelle skolemedisinske terapiformer. Aasland og medarbeidere (3) viste at norske leger var skeptiske til de fleste former for alternativ medisin med unntak av akupunktur og diett-/vitaminbehandling. Vår undersøkelse bekrefter disse resultatene. Som i vår undersøkelse favoriserer legene bruk av ikke-skolemedisinske terapier ved tilstander der det ikke finnes god skolemedisinsk behandling og når sykdommen ikke regnes som farlig (15).
Det er delte meninger om alternativ medisin skal ha en plass innen det etablerte helsevesen eller ikke. Innen skolemedisinen mener de fleste at kravet til vitenskapelig dokumentasjon bør stå sentralt. Det er også en utbredt oppfatning blant skolemedisinere at de samme krav bør stilles til alternativ medisin, før man eventuelt velger å ta slike metoder i bruk. Vi som skolemedisinere kan imidlertid ikke stikke hodet i sanden og tro at vi er alene på helsemarkedet. Det er viktig at vi er engasjert i debatten rundt alternativ medisin. Det må bli en selvfølge at skolemedisinere skaffer seg kunnskap om de mest brukte alternative terapiformene. Bare da kan vi gi råd til våre pasienter og ikke minst ha mulighet til å påvirke myndighetene.
Fakta
Sykepleiere er hyppige brukere og uttrykker mer positive holdninger til alternativ medisin enn leger
Kvinnelige leger og sykepleiere ønsker mer informasjon om alternative terapier
Kvinnelige og yngre helsearbeidere er hyppigere brukere og utrykker mer tro på alternativ medisin
Leger og sykepleiere uttrykker forskjellig tro på hvilke metoder som er nyttige og hvilke sykdommer de kan brukes mot
