Schaanning, E
Kampen om den forbyterske sjel
Kriminal-filosofiske vitenstrekk. 294 s, ill.
Oslo: Unipub, 2002. Pris NOK 298
ISBN 82-7477-112-5
Boken henvender seg til dem som måtte være interessert i spørsmålet om skyld og straff fra en idéhistorisk og filosofisk synsvinkel. Når det gjelder leger, peker psykiaterne seg ut som en sentral målgruppe, ettersom boken i stor utstrekning fokuserer på rettspsykiatri.
Bortsett fra innledningskapitlet er alle kapitler publisert tidligere som artikler eller essays. Dette betyr at boken bare i begrenset grad behandler de siste endringene i straffeloven med relevans for rettspsykiatri. Til gjengjeld gir den en omfattende bakgrunn for å diskutere disse endringene.
Rettspsykiatriens historie inntar en sentral plass. Spesielt er forfatteren opptatt av Cesare Lombroso (1835 – 1909) og hans lære om «den fødte forbryter». Her trekker han linjer mellom Lombrosos klassifisering av forbryteren, basert på biologiske og sosiale årsaksfaktorer og rettspsykiaternes senere klassifisering etter sjelsevner og karakteravvikende personlighet. I begge tilfeller fokuseres det på forbryteren og ikke forbrytelsen, og det åpnes for tidsubestemt forvaring basert på psykiaterens prognose. Her tar forfatteren et kraftig oppgjør med usikkerheten i rettspsykiaterens forutsigelser. Han harselerer også med «diagnosene» i rettspsykiatrien, som han i stor utstrekning mener er basert på sirkelargumentasjon: Fordi du har gjort farlige ting er du syk, fordi du er syk er du farlig.
Også når det gjelder spørsmålet om forbryterens tilregnelighet, gir forfatteren rettspsykiaterne det glatte lag. Han stiller seg kritisk til å redusere spørsmålet om «skyld» til et spørsmål om psykiatrisk diagnose, idet rettspsykiateren på denne måte de facto får dømmende myndighet. I tilknytning til utilregnelighetsspørsmålet påpeker han også det problematiske ved å skille ut en gruppe som ikke kan straffes på grunn av «sykdom», fordi man derved gir rettsvesenet alibiet det trenger for å straffe de «normale» med god samvittighet. Under særlig vanskelige sosiale omstendigheter kan det jo være så som så med forbryterens «skyld».
Bokens styrke er at den på en spennende måte tar opp til debatt en rekke grunnleggende spørsmål vedrørende spørsmål om «forbryterens sjel». Svakheten er forfatterens ensidig negative og polemiserende holdning til rettspsykiatrien, som preges av liten forståelse for at også medisinere kan være meningsberettiget når det gjelder dette sammensatte fagfeltet.
