Om uverdig og ofte farlig atferd

Boken er en antologi som er et ledd i den regjeringsoppnevnte handlingsplanen Vold mot kvinner. Den gjør opp status for norske erfaringer med behandling av menn som utøver slik vold. Behandlingsmetodene og den tilgrunnliggende teoretiske forståelsen blir presentert og problematisert. Målgruppen er ikke eksplisitt angitt, men må være folk som i sitt praktiske og teoretiske arbeid berøres av emnet.

Bokens 11 kapitler er skrevet av 14 forfattere i forskjellige kombinasjoner. Hovedbidragene med praktiske erfaringer kommer fra folk med tilknytning til stiftelsen Alternativ til Vold, der redaktøren, psykolog Marius Råkil er nestleder og faglig leder for tilbudet til menn.

Noe av bokens innhold skal refereres. Redaktørens og Per Isdals kapittel Volden er mannens ansvar med referering av behandlingsresultater i stiftelsens regi, er sentralt. Jim Aa. Nøttestad og Grethemor S. Haugan har to viktige kapitler basert på virksomheten ved Brøset regionale sikkerhetsavdeling og kompetansesenter i Trondheim. Til slutt nevnes Halldis Leiras intense kapittel om den iboende mot-stand mot kunnskap om dette ubehagelige området som eksisterer i kultur og sam-funn.

Tilnærmingen fra stiftelsen Alternativ til Vold er såkalt profeministisk, der fokus på makt- og kontrollaspektene i menns vold mot kvinner er tydeligst. Dette ligger til grunn for den gruppebehandling av mennene som er den praktiske hovedtilnærmingen. Den andre hovedtilnærmingen er kognitiv atferdsterapi, individuelt og i grupper, som preger tilnærmingen ved Brøset. Når det gjelder registrering av resultater, har Brøset foreløpig den eneste etterundersøkelsen som har kunnskapsbasert metodikk, nemlig ved opplysning fra den kvinnelige partner om hvorvidt volden har opphørt. Resultatene fra Alternativ til Vold bygger kun på terapeutbaserte vurderinger. Begge tilnærmingene mener de har gode resultater: 60 – 70 % (foreløpig) opphør av vold.

Anmelderen har stor sympati for de profeministiske elementer i bekjempelsen av denne voldstypen. Menns bruk av vold mot en prinsipielt fysisk underlegen partner er moralsk tarvelig og må ikke beskyttes av kulturelle fortielser og tilsløringer. Derfor gis bokens hovedintensjon og tilnærming anerkjennelse. Travle leger kan ha nytte av å lese i alle fall noen av kapitlene.