«Statens forsøk på å redusere utgifter til legemidler er vanskelig å svelge for legemiddelindustrien»,» hevder redaktør Charlotte Haug i sin leder i Tidsskriftet nr. 5/2003 (1). Før vi går inn på hva som faktisk er det vanskelige for industrien, samt hva vi vil gjøre med dette, er det nødvendig å oppklare noen fundamentale misforståelser.
Prisen på legemidler fastsettes ikke av produsentene, men av Statens legemiddelverk, basert på en formel som gir priser under et europeisk gjennomsnitt. Produsenten har ingen innflytelse. Prisene på legemidler har gått jevnt og trutt nedover de siste fem årene, og justert for kjøpekraft er legemiddelprisene i Norge de laveste i Nord-Europa (2). Sammen med et lavt forbruk av legemidler, gjør dette at også myndighetenes investeringer i legemidler, som andel av bruttonasjonalproduktet, er de laveste i Nord-Europa.
Charlotte Haug skriver at indeksprissystemet er bakgrunnen for en «aksjon» de seks største legemiddelselskapene nå har gått til (1). Det er imidlertid ikke indeksprissystemet som har tvunget disse firmaene til å foreta nødvendige kostnadskutt. Innføringen av indeksprissystemet er i prinsippet kun en gjeninnføring av det gamle referanseprissystemet, som ble avviklet av myndighetene i 2001 da det viste seg ikke å fungere etter intensjonen.
Grunnen til at de seks firmaene har måttet gjennomføre betydelige kostnadskutt, er en helt annen, nemlig prisrevisjonen for legemidler i 2003, der Stortinget vedtok å spare 600 millioner kroner på grunn av den høye kronekursen. Vi er ikke imot prisrevisjoner på legemidler, men at Legemiddelverket velger å spare inn hele beløpet ved kun å redusere prisene på de mest omsatte legemidlene (18 % av samlet antall virkestoffer) rammer først og fremst de store, forskningsbaserte legemiddelfirmaene. Vi har «over natten» mistet ca. 10 % av vår omsetning på et tidspunkt da budsjettene for 2003 allerede var lagt. En omsetningssvikt på denne størrelsen får konsekvenser, uansett bransje. På et rent forretningsmessig grunnlag har vi derfor måttet kutte kostnader der vi mener kuttene har minst effekt på våre inntekter.
De seks firmaene har tatt initiativ til en konstruktiv dialog med myndighetene med utgangspunkt i at dagens legemiddelpolitikk ikke bare rammer industrien, men i stor grad også pasientene og myndighetene idet de igangsatte tiltak ikke har de ønskede konsekvenser for noen av partene (3).
At våre kostnadskutt rammer tredjeperson, er vi de første til å beklage. Vi håper vår dialog med myndighetene om en mer målrettet legemiddelpolitikk vil gi større forutsigbarhet i fremtiden, både for oss og for våre samarbeidspartnere. Det vil etter vår mening gjøre pillen mindre bitter for norske pasienter – når de først får den.
