Terje Risberg og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet nr. 5/2003 en studie om kreftoverlevelse hos brukere og ikke-brukere av alternativ medisin (1). Vi vil påpeke følgende forhold ved artikkelen:
911 pasienter ble forespurt om å delta i undersøkelsen, bare 421 ble inkludert i regresjonsanalysene. Et frafall på 54 % åpner for betydelig seleksjonsskjevhet, og forfatterne presenterer ingen analyse av pasientene som ikke deltok.
Ved studiestart hadde brukere av alternativ medisin i større grad fjernspredning enn ikke-brukere (65 % versus 53 %) og fikk i mindre grad behandling med kurativt siktemål (32 % versus 50 %). Pasienter med mer avansert kreft har vanligvis kortere overlevelsestid. Fordelingen av ulike kreftformer mellom de to gruppene presenteres ikke i artikkelen.
Etter å ha forsøkt å korrigere for forskjellene mellom gruppene ved studiestart fant forfatterne ingen statistisk signifikant forskjell i overlevelse mellom brukere av alternativ medisin (åtte forskjellige metoder nevnt i artikkelen) og ikke-brukere. Den eneste signifikante forskjellen ble funnet i én gruppe (ECOG-gruppe 0) av de seks subgruppene forfatterne presenterer i den engelske originalpublikasjonen (2): ECOG-gruppe 0, 1, 2 eller 3, pasienter med fjernspredning, pasienter med lindrende behandling.
Vi har altså en studie med 54 % pasientfrafall, hvor brukerne av alternativmedisin i utgangspunktet hadde dårligere leveutsikter, der heterogene terapier ble sammenliknet hos pasienter med heterogene kreftformer, hvor man ikke fant signifikant forskjell mellom gruppene i hovedanalysen, men der man ved seks posthocsubgruppeanalyser finner én eneste signifikant forskjell. Dette er intet utgangspunkt for spekulasjoner om årsakssammenhenger mellom alternativ medisin og kreftoverlevelse.
