T„ Berge
A, Repål
Lykketyvene – hvordan overkomme depresjon
314 s. Oslo: Aschehoug, 2002. Pris NOK 329
ISBN 82-03-22722-8
Denne boken starter med å fortelle at depressive lidelser er tyver som tar lykken fra mennesker. Dette varsler, kanskje ubevisst, at dette er en noe eventyraktig og fortellende bok.
Mange aspekter ved depresjoner beskrives, med vekt på å gjøre dette allment og lett forståelig. Det beskrives særlig kognitive modeller, med strukturerte opplegg for hvordan man kan komme ut av depresjonen, med flere nyttige råd. Psykodynamiske forståelsesmåter beskrives ikke. Det er også enkelte korte beskrivelser av kunstnere som har vært deprimert.
Den alvorligste komplikasjonen til depresjoner er selvmord. Dette beskrives i et eget kapittel, uten at forfatterne får frem alvoret i slike situasjoner. Spørsmålet om når innleggelse i psykiatrisk avdeling er nødvendig, står eksempelvis ikke. Forfatterne skriver at noen gjentar et selvmordsforsøk, kanskje for å påvirke sine omgivelser. Dette gir ikke leseren en forståelse av at prognosen etter selvmordsforsøk er sammenliknbar med første gangs hjerteinfarkt og derfor krever tilsvarende oppfølging.
Bokens siste kapittel om lykke og livskvalitet oppsummeres med en beskrivelse av hvor godt det kan være å komme seg ned en skibakke på begge beina, konsentrert om kroppens bevegelser, lufttrykket, det skiftende underlaget og trærne som farer forbi. Boken slutter som den begynner, med ganske enkle modeller. Etiske, eksistensielle og religiøse spørsmål er knapt berørt, og det blir for snaut når det dreier seg om tilstander hvor slike dilemmaer er så sentrale.
Depresjon er en av vår tids mest alvorlige lidelser. Den smerte man opplever hos pasienter, eller venner og bekjente for den saks skyld, klarer ikke forfatterne å formidle. Tallrike korte sitater fra kjente personer er kanskje forsøk på dette, men det fungerer ikke, muligens fordi det aldri blir mer enn en overfladisk berøring. Når en kliniker etter å ha lest 300 sider om depresjon ikke får noen assosiasjoner til erfaringer med pasienter eller ideer til nye måter å tilnærme seg kliniske problemstillinger på, blir det vanskelig å anbefale boken til kolleger. For mennesker som ikke er fagpersoner, kan den imidlertid gi en lettlest og grei innføring til et stort og vanskelig problemområde.
