Nødvendig for laboratoriebrukere

Brukerhåndbok i klinisk kjemi, med laboratorieoverlegene Jakob A. Stakkestad og Arne Åsberg som redaktører og hovedbidragsytere, ble en suksess da den kom i 1996. Over 9 000 bøker skal være solgt. De fleste er vel fortsatt tilgjengelige ved legekontorer og i sykehus, for oppslag på medisinsk-biokjemiske laboratorieanalyser, indikasjoner og tolking.

Boken ble til på oppfordring og med støtte fra Norsk forbund for klinisk kjemi og klinisk fysiologi (nå Norsk forening for medisinsk biokjemi, spesialiteten og spesialistforeningen har skiftet navn i 2002). En rekke av fagets fremste var konsulenter/faglige medarbeidere.

Aktørene har nå funnet tiden moden for 2. utgave av brukerhåndboken. Medarbeiderlisten er supplert med nye navn. Særlig er dekningen bredere fra andre laboratoriemedisinske spesialiteter. Tilsvarende er bokens repertoar, i tillegg til revisjon og ajourføring, utvidet med relevante farmakologiske, genetiske og immunologiske analyser. Fortsatt dominerer klinisk kjemi/medisinsk biokjemi. Og som det står i forordet, bokens innhold er representativt for den rådende oppfatning blant laboratoriemedisinerne.

Bokens viktige kapittel om tolking av prøvesvar er gjort lettere tilgjengelig. Alle som rekvirerer laboratorieanalyser, bør forstå hvorfor f.eks. kolesterol i serum må endres 1, 3 mmol/l i høyt normalt nivå «for at vi med 95 % sannsynlighet kan hevde at endringen ikke skyldes tilfeldig intraindividuell biologisk variasjon og/eller analytisk variasjon». Og dette kapitlet har nå fått plass foran i boken. Der står det også som tidligere godt om prøvetaking og prøvehåndtering. Feil på dette området er nå den viktigste grunnen til at analysesvar blir gale, etter at analyseringspåliteligheten gjennom de senere årene er betydelig forbedret.

Mange synes vel fortsatt at en papir-/bokutgave er mest hensiktsmessig for et oppslagsverk. Men Norsk forening for medisinsk biokjemi bør, i god «legeforeningtradisjon», fortsatt ta fagutviklingsansvar, og sørge for at vi nå får et tilsvarende elektronisk oppslagsverk. Se til våre svenske kolleger, som løpende vedlikeholder en fin elektronisk oversikt over analyser sortert etter hva som bør brukes mer og mindre, med noen få litteraturreferanser som begrunner vurderingen (www.svls.se/sektioner/sfkk/nyckel/).

Laboratorieanalyser, benyttet riktig, er kostnadseffektive informasjonsbærere for sykdomsdiagnostikk og behandlingskontroll. Tatt i betraktning omfanget av og kostnadene ved dagens laboratoriebruk, og ikke minst kostnadene i penger og pasientvelferd ved feilbruk, bør det kreves at leger som rekvirerer laboratorieundersøkelser er rimelig godt orientert om analysene. Denne boken, eller forrige utgave, er en nødvendighet. Boken koster ikke mer enn hva som betales (riktignok av Rikstrygdeverket/helseforetak, ikke av bokkjøper) for et par prøver/rekvisisjoner som en lege sender sitt medisinsk-biokjemiske laboratorium.