I Tidsskriftet nr. 4/2003 presenterte Bjørn Hofmann innvendinger til argumenter for at helsevesenet ikke trenger et grunnleggende sykdomsbegrep (1). Et hovedproblem med argumentene er ifølge Hofmann at de er basert på at sykdomsbegrepet må være et enhetlig begrep som inkluderer «så vel teoretiske som praktiske forestillinger; så som etablering av nye sykdommer, behandling, økonomisk støtte, sykmelding, moralsk tilregnelighet og strafferettslig egnethet».
Hvis man i stedet antar at sykdomsbegrepet ikke lar seg definere på denne måten, men «synes å ha forskjellige underbetydninger», kan det ifølge Hofmann fortsatt være slik at «innsikt i den underliggende kompleksitet er vesentlig for utøvere av helsefagene så vel som for helsepolitikere og helsedebattanter».
Hofmann har viktige synspunkter, men en kommentar er på sin plass. Analyser av sykdomsbegrepet har tradisjonelt vektlagt at begrepet trenger et normativt innhold: Analysen må gjøre det klart hva det er riktig å kalle «sykdom» (2, 3). Det er i første rekke derfor man har forsøkt å definere et enhetlig sykdomsbegrep. Problemet med ideen om et «komplekst begrep» er at innsikt i underbetydninger ikke uten videre avdekker normative innhold. Å avdekke en leges idiosynkratiske forståelse av «sykdom» er ikke uten videre å avdekke en riktig forståelse. Så lenge man godtar at det er mulig å forstå et uttrykk på en måte det ikke bør forstås, må vi også godta denne muligheten når det gjelder «sykdom» (4). Så hvem eller hva er det som skal bestemme hvordan ordet skal brukes i tilfeller av uenighet? Hvilken «underbetydning» av begrepet skal legges til grunn?
Mange vil derfor mene at et «komplekst sykdomsbegrep» ikke bør ha en plass i helsevesenet så lenge det ikke er forklart hvordan det kan ha et normativt innhold. Utfordringen blir å forklare hvorfor sykdomsbegrepet ikke må være normativt, eller å vise hvordan et «komplekst begrep» kan være tilfredsstillende normativt. Hvis man mener at ideen om et «komplekst begrep» ellers er plausibel, blir dette det avgjørende argumentet mot dem som er skeptiske til nytten av sykdomsbegrepet i helsevesenet.
