Hodne, Ø
Kvinne og mann i norsk folkekultur
271 s, ill. Oslo: Cappelen, 2003. Pris NOK 399
ISBN 82-02-21379-7
I vår urolige og fremmedgjørende tid synes det å ligge et latent behov for å finne tilbake til røttene, til det opprinnelige. Det er kanskje ikke så rart. Vi overdynges daglig av «unge» og «hippe» ord og handlemåter som ofte er svært fjernt fra det vi er vant med fra før. Mange mennesker ønsker derfor å få vite hvor dagens skikk og bruk kommer fra og hvordan deres egne foreldre og forfedres tradisjonsbundne liv artet seg.
Dette har Cappelens forlag tatt konsekvensen av, og har gjennom en tiårsperiode utgitt en rekke bøker som handler om nettopp dette: om vår nære fortids norske folkekultur eller – om man vil – skikk og bruk i gamle dager. Forlaget har vært så heldig å knytte til seg folkloristen Ørnulf Hodne som har levert brorparten av bøkene i denne temaserien. Det har ikke vært noe dårlig valg: som statsstipendiat ved Universitetet i Oslo har Hodne hatt adgang til et stort kildemateriale, hvor han har funnet stoff som ikke har vært offentliggjort tidligere.
Som tittelen sier, tar boken for seg forholdet mellom mann og kvinne, slik tidligere generasjoner oppfattet dette. Vi følger det unge paret fra gifteferdig alder, ser hvordan ungdom i tidligere tider møttes og erfarer slektens medbestemmelsesrett før trolovelse og bryllup kan komme på tale. Det slår oss hvor gjennomregulert det gamle samfunnet var, og vi skal sannelig ikke så langt tilbake i tid før arrangerte ekteskap var vanlige også i Norge – og til forveksling lik andre kulturers «tvangsekteskap» som vi i dag hisser oss opp over. I begge tilfeller har nok ønsket om å handle til barnas beste vært avgjørende, sett fra de mer livserfarne foreldrenes side. Og kanskje er det ikke helt forkastelig når vi ser skilsmissefrekvensen i dagens frivillige ekteskap. Noe slikt var uhørt den gang, og under enhver omstendighet underlagt strenge regler. Først når mannen hadde vært borte så lenge at man måtte anta at han var død, i praksis etter flere års venting, hadde kvinnen lov til å gifte seg på nytt.
Boken har et vell av illustrasjoner i farger, og med informativ tekst, takket være forlagets bilderedaktør Marion Dybing. Mange av dem er oppgitt å stamme fra Tom Bloch-Nakkeruds samling, men dessverre uten at verken samlingen eller samleren er nevnt i forordet.
Alt i alt en ganske velskrevet og interessant oversikt over et kapittel i vår nasjonale saga, som den kulturhistorisk interesserte leser vil ha glede av.
