Markedets makt

«Det enkelte menneske er svagt og sårbart. Menneskebarnet kræver en pleje, hvis varighed og omfang næppe finder sin lige blant andre levende væsner. Som gamle og svage beror vor overlevelse på hjælp og omsorg fra medmennesker. Men selv mellem disse to yderpoler er vi til stadighed truet af sygdom og lidelse. (…) Forholdet mellem det kliniske kollektiv og de sårbare grupper udgør et af de viktigste forhold mellem mennesker i det moderne samfund. Det er af største praktiske betydning at kunne redegøre for dette forhold og de mange problemer i tilknytning til det.» (1)

To store reformer innenfor helsesektoren er på plass: Sykehusene er blitt helseforetak, og primærlegene er blitt (med noen bakstreverske unntak) private fastleger. Begge reformer innebærer en dreining fra en samfunnsøkonomisk til en bedriftsøkonomisk tankegang. Samtidig fokuseres det fra myndighetenes side på økte pasientrettigheter og bedre tilgjengelighet, for eksempel fritt sykehusvalg. På den måten regner man med at markedet vil synliggjøre behovene og styre ressursene dit de trengs mest.

Helse som vare er fascinerende, idet behovet for helsetjenester synes ubegrenset. Vår iboende skrøpelighet kombinert med angsten for å dø (for ikke å si vissheten om vår forestående død) er en sikker kassasuksess. Teknologiske og vitenskapelige fremskritt – men kanskje enda mer forventningen om dem – gir helsemarkedet en eventyrlig dimensjon med paralleller til det såkalte dot.com-markedet. Forebyggende undersøkelser og behandling av fremtidig sykdom hos friske «risikanter» er blitt storindustri: «Betal i dag og se hva som skjer.»

Bokens tema gir seg selv. Olaug Lian redegjør for sin akademiske posisjon i et eget innledende kapittel. Leger har en tendens til intellektuell arroganse som er ganske underlig, idet vi som akademisk profesjon snarere utmerker oss ved vår intellektuelle latskap og ignorans. Innføringskapitlet, Den sosiologiske tenkemåte, er derfor i seg selv en grunn – særlig for leger – til å skaffe seg boken.

Lian tar for seg medikalisering, prioriteringer i helsevesenet, nyere norsk helsepolitikk og de store reformene samt en gjennomgang av erfaringer fra land det er naturlig å sammenlikne seg med (Storbritannia, New Zealand og USA). Når helse blir en vare er en bok stappfull av nyttige fakta, tall og navn. (Man må bare finne seg i samfunnsviternes irriterende vane med å sette kildehenvisningene inn i selve teksten, slik at man til dels må lese i spissrotgang mellom parentesene.) Jeg lærte mye, samtidig som boken er lett tilgjengelig og befriende lite pompøs. Lians analyser og evne til å synliggjøre konsekvenser er skarpe og velegnet som grunnlag for å tenke selv. Forfatteren gjemmer seg ikke bak fakta og tall, men fremstår tydelig med egne standpunkter samtidig som hun sørger for at dokumentasjon og motforestillinger balanserer det personlige engasjementet. Vi tviler aldri på hennes etterrettelighet og integritet.

Boken anbefales varmt til alle slags leger, beslutningstakere innen helse og til den opplyste allmennhet – syk eller frisk.