Høyer, G
Dalgard, OS
Lærebok i rettspsykiatri
365 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2002. Pris NOK 425
ISBN 82-417-1108-5
En ny norsk lærebok i rettspsykiatri utkom i 2002. Dette er den andre boken innen feltet som er utgitt på kort tid. Det er oppmuntrende at dette dels forsømte fagfeltet styrkes ved flere bokutgivelser. Denne utviklingen kan sees i sammenheng med nye lover innenfor psykisk helsevern og nye utilregnelighets- og særreaksjonsregler.
Forfatterne er begge psykiatere. Odd Steffen Dalgard er professor emeritus ved Institutt for samfunns- og allmennmedisin. Georg Høyer er professor i sosialmedisin ved Universitetet i Tromsø. Begge har erfaring fra klinisk psykiatri så vel som psykiatrisk forskning innenfor sosialmedisin og rettspsykiatri.
Boken fokuserer mest på den sivilrettslige rettspsykiatrien. Forfatterne argumenterer for en slik prioritering i og med at den sivilrettslige rettspsykiatrien berører langt flere mennesker enn det strafferettslige feltet.
Boken har ni kapitler og kan grovt deles i tre deler. Den første delen består av tre grunnleggende kapitler som tar for seg tvangsbruk i det psykiatriske helsevesenet, juridisk tenkning og historisk bakgrunn for dagens rettspsykiatri. Neste del består av to kapitler om den sivilrettslige rettspsykiatrien. Siste del tar for seg ulike aspekter av stafferettspsykiatrien. Et kapittel beskriver nordisk rettspsykiatri.
Bokens styrke ligger i presentasjonen av den sivilrettslige rettspsykiatrien. Gjennomgangen av lov om psykisk helsevern er grundig og oversiktlig, og bare av den grunn bør boken finnes ved de fleste institusjoner som praktiserer denne delen av lovverket. Det tilstøtende fordypningskapitlet om tvang i det psykiske helsevernet er relevant med illustrerende henvisninger til rettskilder. Den historiske gjennomgangen og diskusjonen rundt farlighetsvurderinger er også akademisk god og reflektert. En del figurer er illustrerende. Boken er velformulert, samtidig som enkelte av kapitlene kan oppfattes som vel tunge.
Bokens svakhet ligger i dekningen av det strafferettslige feltet. Det gis ikke noen utfyllende forståelse av de tilstander som ligger til grunn for straffrihet i straffeloven. De meget sentrale emnene bevisstløshet og psykisk utviklingshemning i rettspsykiatrisk sammenheng er utilstrekkelig beskrevet. Det er mangelfullt at det i en rettspsykiatrisk lærebok ikke finnes kasuistiske eksempler som kan bidra til dypere forståelse av den judisielle observasjonen. Svært mange innen det psykiske helsevernet, både psykologer og leger, samt jurister og studenter vil ha glede av boken. Enda mer glede vil man ha av den dersom de strafferettspsykiatriske temaene ble styrket både i form og innhold.
