Arne Sandervang kommenterer i Tidsskriftet nr. 10/2003 (1) en artikkel av Bjerkedal & Thune i Tidsskriftet nr. 5/2003 (2).
SINTEF Unimed gjennomførte i 1999 en undersøkelse finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond (3). Vi fant da at bedriftenes kostnader ved sykefravær var i nærheten av 1 700 kroner per fraværsdag. Herav var om lag 1 000 kroner kostnader ved produksjonstap, mens 700 kroner utgjorde økte utgifter for bedriftene til vikarer, overtid og liknende. De økte utgiftene for bedriftene kan imidlertid ikke umiddelbart betraktes som en samfunnsøkonomisk kostnad. For eksempel vil økte utgifter til overtid for arbeidsgiveren tilsvare økte inntekter for arbeidstakeren. De samfunnsøkonomiske kostnadene er derfor nærmere 1 000 kroner per dag enn 1 700 kroner.
På tidspunktet for undersøkelsen hadde vi ikke fullstendige tall for alt sykefravær, noe som er blitt tilgjengelig fra og med 2001 (2). Vi regnet derfor totalt sykefravær til det dobbelte av det som trygden refunderte (fra og med dag 15 av sykefraværet). Om vi hadde visst at langtidsfraværet utgjorde omkring to tredeler av samlet fravær, hadde våre kalkyler vist enda lavere tall.
Kostnadene ved det totale sykefravær omfatter ikke bare trygdens utbetalinger til lønnsrefusjon for de sykmeldte, men også produksjonstap i næringslivet. De totale kostnadene er nå trolig nærmere 50 milliarder kroner enn 85 milliarder, som Sandervang skriver (1). Uansett taler vi her om betydelige beløp!
