– Har lykkes ganske godt

– Vi har spilt på både bredden og dybden i organisasjonsapparatet som helse- og fagpolitisk aktør, og ikke minst i forhold til gjennomføringen av den viktige reformen i spesialisthelsetjenesten.

Vi har også gjort det som forhandlingsorganisasjon, først og fremst for sykehuslegene denne gang.

– Sett litt stort, har det vært en god periode for foreningen. I det store og det hele har vi faktisk lyktes ganske godt i forhold til de mål og forventninger vi la til grunn både i Sandefjord og i Tromsø, tariffpolitisk og helsepolitisk, sa Bakke.

Bakke omtalte også arbeidet med ny organisasjonsstruktur, og sa at han mener det nå er ro i organisasjonen etter en turbulent periode. – Vi innser at alle ledd i organisasjonen er gjensidig avhengige av hverandre, sa presidenten.

Les hele presidentens tale på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no/index.db2?id=18682

Biler og pasienter

– Jeg drømmer om den dagen da sykehusene må ta i bruk TV-reklame for å få nok pasienter, sa Hagen. Han vil at helsetjenesten skal bli mer som bilverkstedbransjen: – Når bilen ikke starter eller får en skade, kommer det gjerne en takstmann fra et forsikringsselskap som besiktiger skaden og anslår en erstatningssum. Bileieren velger deretter selv hvor han vil reparere bilen, og hvordan han vil benytte erstatningssummen. Slik ønsker jeg at helsetjenesten skal fungere, sa Hagen.

– Primærlegen skal være som takstmannen; diagnostisere, men la pasienten selv velge hvor han vil la seg behandle for skaden eller sykdommen primærlegen har påpekt. Helseforetakene må konkurrere om å få pasientene slik bilverkstedene konkurrere om å få reparere biler, mente Fremskrittspartiets leder.

Stykkprisfinansieringens bivirkninger

– Hvilken pasient vil ta erstatningssummen sin og la seg tvangsinnlegge ved Gaustad? spurte Ballo retorisk, og påpekte med dette svakhetene i Hagens resonnement.

– Stykkprisfinansiering vil ikke fungere for svake pasientgrupper, mente Ballo. Han tror også en konkurransesituasjon slik Hagen ønsker, kan føre til at tilbudet om helsetjenester forsvinner der befolkningsgrunnlaget er skrint og dermed virke mot sin hensikt. – Det å spille leger ut mot hverandre i et beinhardt marked vil også føre til dårligere kvalitet i helsetjenesten, tror legen og SV-politikeren.

Litt stykkpris og litt rammefinansiering

Olav Gunnar Ballo måtte medgi at innsatsstyrt finansiering så langt har ført til ventelistereduksjon, men ønsker seg heller en modell der vekten legges på rammefinansiering. Også Carl I. Hagen vil at enkelte deler av helsetjenesten skal finansieres på annen måte enn gjennom stykkpris. – Foretakene må forhandle seg frem til fast betaling for forskningsaktivitet, akuttberedskap og utdanning, sa Hagen.

Debattantene belyste gjennom sine innlegg at det ikke finnes ett enkelt og entydig svar på hvordan helsetjenesten bør finansieres. Både ramme- og stykkprisfinansieringens fordeler og ulemper ble trukket frem i debatten, som også engasjerte landsstyredelegatene.

Omfattende fag

Sentralstyret ønsket landsstyrets tilslutning til å anbefale Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling å opprette en ny grenspesialitet i mamma-endokrin kirurgi. Begrunnelsen for å fremme forslaget er at kirurgisk brystkreftbehandling er blitt et omfattende fag både i volum og kompleksitet. Det varierer hvordan pasientgruppene utredes og behandles. Også utvalget i Legeforeningen, som har utredet ny spesialitetsstruktur i kirurgiske fag, støttet forslaget om å opprette en ny grenspesialitet i mamma-endokrin kirurgi (1).

Fortsatt restriktiv holdning

De som gikk mot forslaget, påpekte at Legeforeningen bør opprettholde sin restriktive holdning til opprettelse av grenspesialiteter, og at det vil være feil å opprette en grenspesialitet i en enkelt kirurgisk prosedyre.