Dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato

Materiale og metoder

Informasjon om dødsfallene ble innhentet fra Statistisk sentralbyrå. For hvert enkelt dødsfall fikk vi informasjon om personens fødselsdato, dødsdato, kjønn, bostedskommune og underliggende dødsårsak. Materialet omfatter samtlige dødsfall hos personer bosatt i Norge mellom 1991 og 1995. Det totale antall dødsfall er 225 439, og det samsvarer med de årlige publikasjoner om dødsårsaker (2, 5). I hele perioden ble ICD-9 (International Classification of Diseases, versjon 9) benyttet.

Det er svært mange ulike enkeltårsaker til død, og vi har delt materialet inn i tre grupper. Den ene kaller vi kreft. Den omfatter ondartede svulster med årsakene fra 140 til 208 i ICD-9, i alt 50 501 dødsfall (22 %). Vår andre gruppe omfatter hjerte- og karsykdommer (ICD-9 390 – 459), og her er tallene 101 769 (45 %). En siste gruppe med andre årsaker teller 73 169 (32 %).

Antall døde menn og kvinner over kalenderåret ble undersøkt med toveisgruppert variansanalyse, og antall døde over ukedagene med khikvadrattilpasningstesten. Programpakken S-Plus ble benyttet til fremstilling av figurer og statistiske analyser (6).

Resultater

For perioden var det totale antall døde, menn og kvinner samlet, i gjennomsnitt 123,5 per dag. For vinterhalvåret (november til april) var tallet 130,6 og for sommeren 116,4 – det vil si 12 % flere dødsfall om vinteren. Forskjellen mellom de midterste vinter- og sommermånedene var større. Det er tre topper i perioden – i begynnelsen av 1992, i slutten av 1993 og i slutten av 1995 (fig 1). Vi laget en tilsvarende figur for hver enkelt landsdel og benyttet uke i stedet for måned som skala (ikke vist). Forløpet var ensartet, men toppene ble nådd senere i Trøndelag og særlig i Nord-Norge.

Antall døde etter kalendermåned. Norge 1991 – 95

Ikke for kreft, men for de to andre gruppene var det mye større dødelighet om vinteren (fig 2). Denne trenden viste seg ikke for yngre personer, men ble mer og mer uttalt med økende alder. For hver av de to eldste gruppene var variasjonen statistisk signifikant (p < 0,001). Vi laget kurver for hvert enkelt alderstrinn for å se ved hvilken alder den ekstra vinterdødeligheten begynte å opptre (ikke vist). Det syntes å være ved 71 år for kvinner og 68 år for menn. Den ekstra dødeligheten om vinteren for gruppen «andre årsaker» kom vesentlig fra sykdommer i åndedrettsorganene (ICD-9 460 – 519) og plutselig død (ICD-9 798.1).

Antall døde etter kjønn, dødsårsak, kalendermåned og alder. Norge 1991 – 95

Det var flest som døde på mandag (p = 0,007), men forskjellen fra dag til dag var liten, kun 3,5 dødsfall i gjennomsnitt mellom mandag og lørdag (fig 3).

Antall døde etter ukedag. Norge 1991 – 95

Omfattende litteratur beskriver ulike helsefordeler for dem som er født på visse tider av året. En gjennomgang av hele 250 studier av fødselsdato og schizofreni konkluderte med en økning i forekomst på 5 – 8 % blant dem som var født om vinteren og våren (7). Det var flere pasienter ved Nord-Norges Kurbad som var født om sommeren enn om vinteren (8), og i Danmark og Østerrike var de som var født om våren, høyere enn de som var født om høsten (9, 10). Når det gjelder livslengde, har man funnet at kvinner som ble født i mai eller desember levde tre år lenger enn de som var født i august (11). Andre har vist at de som ble født om høsten, levde 0,6 år lenger (Østerrike), 0,3 år lenger (Danmark) og 0,35 år kortere (Australia) enn de som var født om våren (4).

Vi analyserte for hvert kjønn livslengde i dager i forhold til når på året man ble født (ikke vist). Det viste seg at kvinner og menn som ble født i oktober, levde i gjennomsnitt henholdsvis 0,8 og 1,0 år lenger enn de som ble født i mars. Imidlertid er vårt materiale, som omfatter alle dødsfall i noen få år, uegnet til å kunne fastslå om dette representerer en faktisk forskjell i livslengde, siden andelen fødte om våren i forhold til høsten kan ha forandret seg i løpet av den perioden personene ble født.

Siden andre studier viste endring i dødelighet i forbindelse med runde fødselsdager hos eldre (12 – 15), telte vi opp antall som døde på selve fødselsdagen og i dagene før og etter (ikke vist). Det var omtrent like mange personer som døde på selve fødselsdagen som på dagen før eller dagen etter. Heller ikke for en større periode rundt fødselsdagen, slik som én uke eller én måned, var det noen tendens til å holde seg i live over sin egen fødselsdag. Vi fant derfor ikke holdepunkter for at dødeligheten endrer seg i forbindelse med store fødselsdager. Det er også beskrevet at flere dør først i januar enn sist i desember (16), men vi fant heller ikke noe slikt i våre data.

Diskusjon

Våre data kunne ikke gi direkte svar på årsakene til den ekstra dødeligheten om vinteren eller de store toppene enkelte år. Forekomsten av influensaliknende sykdom blir i Norge rapportert til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), og her fant vi opplysninger som kunne sammenholdes med våre tall for døde (17). I perioden 1991 – 95 var det tre store influensatopper – ved årsskiftet 1991 – 92, i slutten av 1993 og i slutten av 1995. I de to resterende vintrene var det altså ingen stor influensaepidemi i Norge. Dette mønstret for influensa stemmer overens med vår kurve for dødsfall (fig 1) og de tre observerte toppene. Tidsmessig kommer toppene i influensa litt før toppene i dødsfall. Et liknende meldesystem som MSIS finnes i andre land, og i Nederland og Storbritannia har også forløpet over tid for meldte nye tilfeller av sykdom i åndedrettsorganene liknet tilsvarende kurve for total dødelighet (18 – 20). Arbeider fra USA påviser økt dødelighet under influensaepidemier (21, 22).

Influensa er en egen dødsårsak (ICD-9 487), og antall døde i perioden varierte fra 87 personer i 1991 til 288 personer i 1993, kun om lag en halv prosent av alle døde. Det er i mange tilfeller sammensatte årsaker som gjør at den enkelte dør, og derfor lar det seg vanskelig gjøre å beregne eksakt hvor mange personer en bestemt influensaepidemi tar livet av. Nasjonalt folkehelseinstitutt anslår at om lag 1 500 personer, i all hovedsak eldre, dør i Norge i løpet av en influensasesong som følge av denne sykdommen (23). Våre tall viste at det gjennomsnittlig hvert år var 2 589 flere døde i vinter- enn i sommerhalvåret.

I en studie som omfattet 89 land, var den ekstra dødeligheten om vinteren størst i land beliggende omkring 35 breddegrader, altså på høyde med Middelhavet. Lenger sør eller lenger nord avtok dødeligheten (24). Mellom august og januar var det 22 % forskjell i Norge og 35 % i Irland (25), og den ekstra vinterdødeligheten i England og Wales var dobbelt så høy som i Norge (26). Nasjoner er blitt gruppert etter stor ekstra dødelighet om vinteren (Japan, Storbritannia, Frankrike, Italia, Portugal og Spania) eller liten (Skandinavia, USA og Canada), med de resterende europeiske nasjoner midt imellom (20). En nyere studie viser at befolkningen i varmere regioner av USA er mest utsatt for vinterdødelighet (27).

Mye er forsket og skrevet om temperaturens rolle i overdødeligheten om vinteren (28). Dødeligheten øker med fall i temperaturen, spesielt i regioner med milde vintrer (29). Det paradoks at den ekstra dødeligheten om vinteren er minst i nord, der klimaet er hardest, setter søkelys på temperaturen også innendørs. Kanskje er langvarige opphold inne i en temperatur på 15 °C like risikofylt som å gå en tur ut en kald vinterdag? Vi vet at det eksisterer ulikheter mellom land nord og sør i Europa når det gjelder vinterisolering av boliger og påkledning ved opphold ute, dessuten er det forskjeller sosialt og økonomisk (29).

Det finnes en lang rekke andre potensielle årsaker til at flere dør om vinteren. Risikofaktorer for sykdom knyttet til livsstil, slik som fysisk aktivitet, kosthold, kroppsvekt, røyking, total kolesterol og blodtrykk, er dokumentert å komme dårligere ut om vinteren (28). Den faktiske betydning dette har for dødeligheten i den kalde årstid, er imidlertid uklar.

De noen flere dødsfallene vi fant på mandager enn ellers i uken, viste seg ved mer detaljerte analyser å være knyttet til hjerte- og karsykdommer hos menn. I mesteparten av litteraturen beskrives økt forekomst av slik sykdom på mandager (3, 30 – 38). Årsakene synes uklare, men forhold som nevnes omfatter endret atferd i helgene, med mer bruk av alkohol, mer fysisk anstrengelse, ja sågar økt seksuell aktivitet samt stresset med å returnere til jobb etter helgen (30, 33). En studie i Oslo viste at biokjemiske faktorer assosiert med risiko for hjerte- og karsykdommer kom dårligere ut på mandag enn de andre ukedagene (39).

Overdødeligheten om vinteren hos eldre er betydelig. Sentralt i forebyggingen står vaksine mot influensa, og det har praktiske, økonomiske og etiske sider (40 – 42). For å kunne beskytte oss best mulig skulle vi gjerne ha visst mer om den relative betydning som influensa og kulde har. I en analyse fra vårt eget land ble det funnet at dødeligheten var assosiert med influensa, men ikke med temperatur (26). Et nyere arbeid retter oppmerksomheten mot kulde og beskyttelse mot den (43), mens en fersk svensk studie viser en assosiasjon mellom økning av temperatur og økning (ikke nedgang) av hjertesykdom (44). Det er uklart i hvilken grad beskyttende tiltak mot kulden faktisk hjelper (29), men det kan neppe skade å sørge for at man holder seg varm, både ved opphold ute og inne.