Er kunnskapsbasert medisin virkelig kunnskapsbasert?

Denne boken henvender seg til et bredt publikum. Den er en artikkelsamling som evaluerer en rekke ulike forskningsmetoder og typer kunnskap. Samtidig som det er et økende krav om at behandling av psykiske lidelser skal være kunnskapsbasert, hersker det betydelig uklarhet med hensyn til hva slags kunnskap forskere skal produsere, og hva bevilgende myndigheter skal se etter. I alt 26 bidragsytere prøver å kaste lys over disse spørsmålene.

Boken består av 21 kapitler fordelt på de fire hovedområdene: «Context», «Methodological approaches», «Applying the evidence» og «The way forward». Den er skrevet i et klart språk, og behandler selv kompliserte spørsmål på en forståelig måte. Evidence in mental health er en viktig bok. Den representerer på mange måter noe av det beste i britisk akademisk tradisjon. Her er ingen lettvinte svar, men en grundig og reflektert drøfting av viktige og vanskelige spørsmål. Boken gjør det tydelig at vi må ta kunnskap på alvor. For eksempel er det uholdbart å se bort fra resultatene av randomiserte kontrollerte undersøkelser. De har sterkere beviskraft enn alle andre undersøkelser. Men vi må også ta på alvor at slike undersøkelser langt fra gir noe fasitsvar på klinikernes utfordringer. De vil nesten alltid ha en så forenklet behandlingsprotokoll (bare en type intervensjon) og snevre resultatmål (som regel symptomnivå), at det blir vanskelig å vurdere resultatenes validitet for vanlig praksis. Dette problemet forsterkes ytterligere ved at inklusjons- og eksklusjonskriterier skaper så spesielle pasientmaterialer at det er vanskelig å vite hvilke pasienter funnene er gyldige for. Derfor må slike undersøkelser suppleres med andre design og andre undersøkelsesmetoder. Denne boken vil det gjøre det vanskeligere for de skråsikre, men for dem som ønsker nyansert og grundig diskusjon, er den etter min mening en gullgruve. Den burde leses av forskere, klinikere og administratorer med ansvar for tilbud til pasienter med psykiske plager.