Liliana C., Bachs
Helge, Waal
Naltrexon: klinisk bruk av en opiat antagonist – hva vet vi i dag?
36 s. Oslo: Statens rettstoksikologiske institutt/Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, Ullevål sykehus/RELIS Helseregion Øst, 2002. Pris: gratis
ISBN 82-91049-34-3
Dette er et hefte om bruk av legemidlet naltrexon i behandlingen av opiatavhengighet. Heftet er bygd over samme lest og har i hovedsak de samme forfatterne som heftet Buprenorfin i legemiddelassistert rehabilitering, som tidligere er omtalt i Tidsskriftet (1). Naltrexon blokkerer opioidreseptorer og forhindrer dermed at det oppstår en ruseffekt ved inntak av heroin, morfin eller andre opioider. Legemidlet har relativt nylig blitt godkjent i Norge, og heftet tar sikte på å møte behovet for informasjon som forfatterne har erfaring for finnes på området.
Heftet tar opp legemidlets farmakologi og den kliniske bruken i to omtrent like store bolker. Det har en fyldig og oppdatert referanseliste med nesten 100 referanser, og et nyttig stikkordregister som letter bruken av heftet som et oppslagsverk. Flere illustrasjoner bidrar til å øke lesevennligheten.
På samme måte som det forrige heftet, gis et objektivt og balansert bilde av fordeler og ulemper med legemidlet. Det er særlig verdifullt at kliniske forhold ved naltrexon diskuteres i forhold til de to andre legemidlene som brukes ved opiatavhengighet, metadon og buprenorfin. Det kunne kanskje vært gjort enda mer ut av dette, og det hadde vært ønskelig at det ble tatt opp hvordan man håndterer situasjonen som oppstår når pasientene har behov for sterke smertestillende legemidler. På den annen side er det bra at andre mulige bruksområder for naltrexon også nevnes, siden legemidlet er godkjent på andre indikasjoner i andre land. Dessverre virker heftet noe mindre gjennomarbeidet enn det forrige; det skjemmes blant annet av en rekke trykkfeil.
Alt i alt gir heftet verdifull informasjon til alle som kommer i kontakt med naltrexon i behandlingen av opiatavhengighet. Som det forrige heftet er også dette gratis, og kan fåes ved henvendelse enten til Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, eller til Regionalt legemiddelinformasjonssenter eller Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Ullevål sykehus.
