Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori

Denne kortfattede innføringsboken i vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag tar utgangspunkt i viktige problemer i helsetjenesten: fortsatt dominerende anvendelse av «apparatfeilmodellen», pasienter sees i stor grad isolert fra de situasjoner de lever i, et dualistisk syn på forholdet mellom kropp og psyke m.m.

Etter en innledning starter boken med å presentere to kunnskapsteoretiske hovedretninger. Det er rasjonalisme, med hovedvekt på Descartes, og empirisme, med hovedvekt på logisk positivisme/empirisme. Boken går så videre med å presentere fenomenologi, særlig Merleau-Pontys kroppsfilosofi. Det fjerde hovedkapitlet omhandler hermeneutikk og munner ut i en presentasjon av Ricoeurs fortolkningsteori.

I et avsluttende kapittel sees vitenskapsteori og forskningsvirksomhet i sammenheng.

Forfatteren er kunnskapsrik, hun skriver engasjert og levende og samtidig saklig. Bokens røde tråd er kritikk av de vitenskapsfilosofiske posisjonene som gjør at fagfolk i helsetjenesten er blinde for den levende kroppen.

Hun greier å gjennomføre denne kritikken et stykke på vei. Men det finnes et uløst problem i bokens filosofiske grunnstruktur. Bokens sentrale begrep, epistemologisk dualisme, defineres på en måte som gjør det uklart hva som er forskjellen på det og ontologisk dualisme. Følgen av dette er at boken kan virke forvirrende på lesere som ikke har kjennskap til kunnskapsteori og ontologi, forskjellen mellom dem og deres innbyrdes forhold.

Forfatteren kunne også ha skrevet mer utførlig om det tredje kunnskapssyn som på ulike måter kombinerer rasjonalisme og empirisme (i tråd med Aristoteles og Kant).

Dette er meget aktuelt i vår tid, og det er i denne vi finner grunnlaget for en postpositivistisk kunnskapsteori. En slik kunnskapsteori er viktig fordi den fremmer forståelsen både for pasientens situasjon og for tverrfaglig samarbeid og forskning i helsetjenesten.

En rekke temaer tar ikke boken opp på en systematisk måte: de generelle og formelle metodene induksjon og deduksjon, den hypotetisk-deduktive metode og spørsmålene omkring forskning, verdier og normer.

Som lærebok for et vitenskapsfilosofisk/-teoretisk grunnkurs må den kompletteres på disse sentrale punktene av annen litteratur. Sett bort fra de nevnte kritiske synspunktene er boken et viktig tilskudd til helsefagenes og medisinens vitenskapsfilosofi/-teori.