Først og fremst for fjortiser

Diane Swanson er en kanadisk biolog som har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Forlaget markedsfører denne boken som en lettfattelig innføring i vitenskapskritikk til hverdagsbruk. Det er en bok som passer for barn på ungdomsskoletrinnet. Den er kortfattet, lettlest og rikt illustrert med tegninger.

I første kapittel introduseres leseren for noen eksempler fra vitenskapens verden, fra banebrytende oppdagelser til de mer kuriøse. Vi får vite at god vitenskap tester teorier på en systematisk måte, at den er reproduserbar og publiseres i anerkjente tidsskrifter.

I andre kapittel lærer man om viktige feilkilder i forskning. Kan resultatene være påvirket av sponsorenes interesser? Var utvalget representativt? Var det stort nok? Brukte man kontrollgruppe? Ble spørsmålene testet på forhånd? Var dataene fullstendige? Ble årsak forvekslet med korrelasjon? Dette er det beste kapitlet i boken. Det er imponerende hvor avanserte problemstillinger forfatteren greier å formidle på en enkel måte.

Tredje kapittel er viet rapportering av forskningsresultater i mediene, og det fjerde dreier seg om såkalte «tankefeller». Forfatteren advarer: Tror jeg på alt jeg hører, eller sjekker jeg det opp mot pålitelige, vitenskapelige kilder? Disse kapitlene er av mer ujevn kvalitet, i likhet med det siste, oppsummerende kapitlet.

Underveis i boken får leseren anledning til å teste sine nye kunnskaper. Avslutningsvis finner man henvisninger til nyttige bøker, tidsskrifter og nettsteder. Dessuten er det noen ordforklaringer og et stikkordregister.

Jeg ser ikke bort fra at også leger kan ha glede av denne boken. Noen synes kanskje at ymse bøker om kunnskapsbasert medisin blir for tunge og omfattende. Om du også synes denne boken blir for mye, kan du nøye deg med å lese kapittel 2. Så er du litt bedre rustet neste gang du har en legemiddelkonsulent på kontoret.