Carl Fredrik Hill: Familjen – Variation I. Stiftelsen Modums Blaafarveværk (2)
For å kunne etablere grunnleggende tillit og respekt, må behandlere møte pasienters psykotiske opplevelsesverden med en viss åpenhet, skriver Vigdis Eidissen i sin kronikk Makt og avmakt i behandling av psykoser (1). Denne opplevelsesverdenen kan være forvirrende, uforståelig og lite tilgjengelig.
Gjennom sitt bildespråk har svenske Carl Fredrik Hill (1849 – 1911) gitt oss et enestående innblikk i hvordan tanker, følelser og sanseopplevelser endret seg da han ble psykotisk. Hill har etterlatt seg 3 500 tegninger fra perioden etter at han ble innlagt, samt en rekke malerier fra tiden før han ble syk (s. 2601).
Fra å male landskaper med olje på lerret – stilistisk sterkt påvirket av sine samtidige – gikk han over til å lage tegninger på papir. Personlige minner blander seg med drømmer og fantasier (2). Motivene har ofte symbolsk karakter. Tegningene er fylt av fabeldyr, guder og djevler, og det vrimler av stiliserte og forvridde mennesker. Deler av motivene er unaturlig forstørret. Tegningene inneholder ofte gjentakelser. I landskapsbildene var det sikre konturer, kritt- og pennetegningene er vagere og mer forvirrende. Fargeklangene er hardere og mindre nyanserte, og dybde og perspektiv er borte. Mange av tegningene gir uttrykk for sterke seksuelle følelser. Det fortelles om forfølgelse og tortur, men også om harmoni og lykke.
Carl Fredrik Hill kom i skyggen av Edvard Munch, og ble oversett av sin samtid. – Gjennom hele sitt liv var han overbevist om sin store kunstneriske begavelse. På den annen side hadde han en like sterk angst for fiasko, uttaler Johan Cullberg, professor i psykiatri og anerkjent lærebokforfatter. Cullberg har skrevet og holdt foredrag om sin landsmann, blant annet under fjorårets konferanse på Blaafarveværket.
I dag regnes Hills landskapsmalerier blant den svenske kunsthistoriens fremste verker fra slutten av 1800-tallet. Likevel er det først og fremst hans tidløse og arketypiske tegninger som berører oss.
