Per Fronth: «lifedreams», mixed media/olje på papir, Dillon Gallery, New York 1999
Det har hersket tvil om det er flere misdannelser hos barn unnfanget ved intracytoplasmatisk spermieinjeksjon enn hos barn født etter tradisjonell in vitro-fertilisering. Oldereid og medarbeidere viser at det ikke synes å være signifikant forskjell mellom gruppene (1). Mikroinjeksjon er godkjent som prøveordning i Norge, og metoden skal evalueres i forbindelse med den nye bioteknologiloven. En tredel av barn født ved hjelp av ulike prøverørsmetoder er unnfanget ved bruk av denne metoden, i Norge rundt 2 000 barn (per 2002).
Bioteknologiloven regulerer assistert befruktning, forskning på befruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte barn og genterapi. Da lovforslaget ble kjent, skapte det storm og førte til alt fra lovprisning til indignasjon (2). Alt i alt vil mange hevde at det viderefører og skjerper en fra før restriktiv holdning. Deler av forslaget er mer liberalt enn eksisterende lovgivning. Et av de mest omdiskuterte områdene, fosterdiagnostikk, blir omhandlet i Berge Solbergs kronikk Den nye bioteknologiloven og det gamle alderskriteriet (3).
I høringsrunden kom det mange reaksjoner og forslag til endringer i loven, også fra Legeforeningen. Foreningen har påpekt at medisinsk bruk av bioteknologi er et etisk komplekst område som det ikke alltid er lett å regulere gjennom lovgivning (4). Legeforeningen har bl.a. anmerket at det både er ulogisk og kvinnediskriminerende å tillate sæddonasjon og ikke eggdonasjon, og finner det urimelig og etisk uriktig å nekte fosterundersøkelser så lenge det er foreldrene som får hovedansvaret for barn med alvorlige utviklingsavvik og det offentlige ikke stiller opp med nødvendige ressurser.
Lovforslaget vil sannsynligvis bli behandlet i Stortinget før jul.
