Gro, Nylander
På vei
335 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Fakta, 2003. Pris NOK 299
ISBN 82-05-28913-1
Dette er en omfattende bok om unnfangelse, graviditet og fødsel. Boken er vakker og velutstyrt, med utsøkte sort-hvitt fotografier av god kvalitet. Forfatteren er gynekolog, kjent for utrettelig arbeid med amming og barselomsorg, og også kjent for sin forrige bok Mamma for første gang, om nyfødtperioden.
Det er en personlig bok, skrevet i jeg-form med selvbiografiske glimt fra forfatterens livsløp fra Mehamn via Snertingdal til Rikshospitalets Kvinneklinikk.
Stilen kan være litt naiv og barnslig, f.eks. heter det om fosterets reaksjon ved intrauterin oksygenmangel at «De kan godt finne på å vise det ved å bæsje i fostervannet.» Mange av de gravide havner i skumle situasjoner, men alt går bra til slutt.
Det er en velskrevet bok og språket flyter fint. De psykologiske forholdene i relasjon til svangerskapet er omtalt med innsikt. Enkelte avsnitt har litterær kvalitet, som innledningskapitlet om prinsesse Ovum («Så ligger hun der og venter. Stor, moden, fruktbar») som befruktes av sedcellen Espen Askeladd, han forsvinner inn i henne («I’ve got you under my skin»). Resultatet blir Føtus, som vi så følger gjennom det intrauterine liv.
Det obstetriske innholdet er i overensstemmelse med tradisjonelle lærebøker, men synspunktene er ikke alltid oppdatert. F.eks. er det ikke nødvendig at gravide legger seg hvis fostervannet går til termin og forliggende del ikke er festet. Anbefalingen om at undervektige gravide skal prøve «av alle krefter å legge på seg» er definitivt ikke forskningsbasert. Også telling av fosterbevegelser (sparkeskjema) er forlatt som overvåkningsmetode. Teorien om at rivirksomheten fremmes ved at den fødende går, er også avkreftet. Etter beskrivelsen å dømme er det tradisjonell epiduralbedøvelse som forfatteren er skeptisk til, den metoden er for lengst erstattet av moderne Sufenta epiduralbedøvelse.
Det er utgitt en rekke bøker med gravide som målgruppe. Denne boken kom i 2002 og utgis allerede nå i nytt opplag. Den anbefales først og fremst på grunn av de informative og til dels småpussige kasuistikkene, og de varme og omsorgsfulle holdningene som formidles – i tillegg til de utsøkte fotografiene.
