Lindberg, Fedon A.
Gi-lister for kost i balanse
80 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal fakta, 2003. Pris NOK 75
ISBN 82-053-1069-6
Fedon Lindberg har skapt debatt med lanseringen av sitt kostholdskonsept: kost i balanse. Konseptet ble gjort kjent for det norske folk gjennom tallrike oppslag i ulike medier og med de to bøkene Naturlig slank med kost i balanse og Kokeboken naturlig slank. Gi-lister for kost i balanse er nærmest et hefte som i stor grad er en oversettelse av den nyeste internasjonale samlingen av glykemiske indeksverdier (1). Tabeller over ulike matvarers glykemiske indeks og en ny indeks kalt glykemisk belastning, utgjør ca. 1/3 av boken. De øvrige kapitlene gir en kort innføring om kost i balansekonseptet, og begrepene glykemisk indeks og glykemisk belastning.
Forfatteren gjør et poeng av at kost i balansekonseptet er mye mer enn bare glykemisk indeks og benytter forordet til å svare på mye av kritikken han er blitt møtt med etter lanseringen av konseptet. Blant annet skriver han at bøkene hans «først og fremst er skrevet for dem som er disponert for eller har utviklet en eller flere aspekter ved det såkalte insulinresistenssyndrom». Dette er en viktig presisering, som ikke er kommet tydelig frem i de mange medieoppslag der Lindberg har presentert sitt konsept. Han fortsetter med å ramse opp andre grupper som også vil ha nytte av å følge disse kostholdsprinsippene, f.eks. overvektige, undervektige, personer som har et høyt nivå av kolesterol, høyt blodtrykk, leddgikt, astma og allergi. Ja, «selv om du er frisk, vil du ha stor glede av å følge denne metoden». Det påpekes dessuten at 40 % av den hvite befolkning og 80 % av folk fra Sørøst-Asia og Afrika er disponert for insulinresistens. Påstanden er ikke underbygd med henvisninger til vitenskapelig litteratur.
Jeg konkluderer derfor med at boken henvender seg til folk flest. I kapitlet som beskriver hva man kan oppnå ved å følge konseptet om kost i balanse står f.eks. følgende: normal vekt, økt forbrenning, lavere kolesterolnivå, mental klarhet, økt utholdenhet.
Lindberg hevder dessuten at et lavglykemisk kosthold kan forebygge hjertesykdom, diabetes og til dels visse krefttyper. Dette forklares utfra livsstilsendringenes positive effekt på hormonbalansen og på andre signalsubstanser som for eksempel eikosanoidene.
Langt på vei kan jeg som ernæringsfysiolog si meg enig i mangt og mye av det han skriver om de enkelte næringsstoffers effekt på hormonbalansen og helsen. Det finnes vitenskapelige arbeider som underbygger mange av påstandene hans. Lindberg trekker likevel en del konklusjoner som – om de ikke er direkte feil – lett kan misforstås: «En av insulinets viktigste funksjoner er å sørge for at blodsukkeret tas opp fra blodet og inn i kroppens celler. Mye insulin øker dermed vekten.»
Jeg har snakket med mange Fedon-tilhengere på mitt kontor de siste to årene. Det de har lært av Fedons teori er at insulin er et fettlagrende hormon, karbohydrater øker insulinnivået, ergo er det karbohydratene som gjør deg fet. Selv om de trenger insulin for å regulere blodsukkeret, vil de ikke la seg behandle, for da går vekten opp. I en bok som henvender seg til folk flest, er det viktig å presisere at man aldri vil gå opp i vekt hvis man ikke spiser mer enn hva kroppen forbruker, uansett om man får i seg karbohydrater, fett eller protein. Videre er insulin et viktig hormon som hjelper oss å holde blodsukkeret innen normalområdet. For størstedelen av det norske folk er det ikke grunnlag for å si at det er farlig å spise mat som gir et midlertidig blodsukkernivå på for eksempel 7 mmol/l. Hvorfor må man sette seg inn i dette kompliserte begrepet glykemisk indeks?
GI ble opprinnelig utviklet som et hjelpemiddel for de som hadde diabetes. Selv for disse har begrepet vært så vanskelig å forholde seg til, at man i de aller fleste land har valgt ikke å lære pasientene dette. Glykemisk belastning er en videreutvikling av GI og et bedre hjelpemiddel for å forutsi den blodsukkerøkende effekten av mat. Det er likevel så mange andre ting ved kostholdet som har større betydning for helsen der helseeffekten er mye bedre dokumentert. Lindberg skriver da også selv at GI og GB er vanskelig og lett kan misforstås. Han sier videre at det er vel så viktig å spise riktig fett, være fysisk aktiv og unngå stress. Ti av de 12 rådene for lavere vekt og bedre helse (s. 30) er mer eller mindre sammenfallende med helsemyndighetenes anbefalinger. Har da det norske folk virkelig bruk for nok en bok hvor 2/3 av boka handler om glykemisk indeks/belastning og om hvordan du bruke begrepene i praksis?
