David K., James
Mahomed, Kassam
Stone, Peter
Wijngarden, Wim van
Hill, Lyndon M.
Evidence-based obstetrics
A companion volume to high risk pregnancy. 408 s. London: Saunders, 2003. Pris GBP 30
ISBN 0-7020-2547-X
Kunnskapsbasert (evidence-based) er et av tidens honnørord. Som søkeord på Internett gir det tallrike innfallsporter. Som begrep blant yngre kolleger spiller det erfaring ut på sidelinjen, om ikke helt av banen.
Faget fødselshjelp beskyldes ofte for å være uten vitenskapelig basis og holdning. Sist påstandene ble diskutert var da en studie om forløsing i seteleie til termin ble publisert i The Lancet i 2000. Det er derfor med en smule stolthet jeg husker at Cocranedatabasen startet nettopp med dette fagfeltet. En nødvendighet vil noen si, andre vil hevde at det er en styrke for faget at man så tidlig ble klar over hvor mye man ikke visste, hvor mye som nettopp ikke var kunnskapsbasert. I 1989, før alt med Internett var kommet ordentlig i gang, kom den voluminøse boken Effective care in pregnancy and childbirth med forord av Archie Cochrane (1). Senere er det kommet bøker, tidsskrifter og bokserier som tar opp hva som er kunnskapsbasert i gynekologi og obstetrikk. Royal College of Obstetricians and Gynaecologists serie Evidence-based clinical guidelines har vært til stor nytte også i det norske fagmiljøet.
Allikevel er James og medarbeideres tilskudd en begivenhet. Boken er ment å være et følgebind til James’ høyt verdsatte High risk pregnancy, som snart kommer i sin tredje utgave. Evidence-based obstetrics er et viktig verk både pga. temabehandlingen, den oversiktlige og konsise fremstillingen som er satt opp kapittelvis. Det er inspirerende å bla i boken i tillegg er det lett å finne frem i den. Kunnskapen graderes etter det velkjente systemet Ia-IV og anbefalingene som A-C. Anbefalingene er fulgt av utvalgte artikkelhenvisninger, og det kan også være klokt å bruke disse. Anbefalingene er ikke alltid gitt på bakgrunn av pasientpopulasjoner og medisinsk standard som har like stor ekstern validitet. Oftest har konklusjonene mer allmenn utsagnsverdi. Eksempel på det første er bokens reservasjonsløse anbefaling av keisersnitt ved seteleie ved termin. Utviklingen går så raskt at Cochranedatabasen fremdeles bør konsulteres. I boken er det f.eks. ikke dokumentasjon om kombinert EKG-analyse og kardiotokografi som overvåkingsmetode av fosteret under fødselen tatt med.
Likevel, har jeg hatt få fagbøker jeg har brukt så hyppig som denne. Videre har redaktørene vært redaktører, ikke bare innsamlere av bidragsyternes kapitler.
Jeg anbefaler boken på det varmeste, ikke bare til fagbibliotekene, men også til de leger og jordmødre som arbeider med svangerskap og fødsel.
