Greta Marie, Skau
Mellom makt og hjelp
Om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. 3. utg. 181 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Pris NOK 289
ISBN 82-15-00381-8
Forfatteren er sosiolog, og har arbeidet i noen år innen barne- og ungdomspsykiatrien. På 1980-tallet gjennomførte hun en kvalitativ undersøkelse blant klienter innen dette feltet i Nord-Norge. Denne tredje utgaven av boken er ifølge forfatteren revidert en god del, men jeg kjenner ikke de tidligere utgavene og kan derfor ikke uttale meg om endringene. Mellom makt og hjelp er primært tilrettelagt for bruk i helse- og sosialfaglige høgskoleutdanninger, bl.a. med innlagte spørsmål etter kapitlene, marger med stikkord, og et arbeidshefte bakerst i boken. Dessuten gis en oppdatert oversikt over lover som regulerer forholdet mellom klient og hjelpeapparat i Norge. Boken retter seg også mot yrkesgrupper som lærere, leger og psykologer.
Utgangspunktet er at den som yter noe til en annen, selv om det er for å hjelpe og i beste mening, i kraft av denne rollen også har makt. Forfatteren er opptatt av at manglende bevissthet om dette i en lang rekke situasjoner gjør at hjelperen gjør mer skade enn gagn. Boken handler også om direkte misbruk av hjelperrollen, men budskapet er altså at vi alle krenker andre til stadighet nærmest i vanvare, og at hjelperrollen er en posisjon som gir rikelig anledning til dette. Det legges også vekt på at i det øyeblikk man blir klient (pasient, bruker) kommer man i en sårbar posisjon som gjør en mindre motstandsdyktig mot uheldige ord eller handlinger fra hjelpeapparatets side. Endelig er det et vesentlig poeng at mange hjelperroller faktisk inneholder konkrete kontrollfunksjoner på vegne av samfunnet, noe som ytterligere øker risikoen for at ting går galt i møtene mellom hjelperen og klienten. Det er skrevet altfor lite om dette på norsk, og spesielt lite av og for leger. Boken er preget av forfatterens fag- og arbeidsbakgrunn, og gir flest eksempler fra barne- og ungdomspsykiatrien. Den vil likevel være nyttig for medisinstudenter og leger i en tidlig fase av yrkeslivet. Om man bærer over med at det er få eksempler fra somatisk hverdagsmedisin, og at leger noen ganger omtales sjablongmessig som «en skare av hvitkledde eksperter» og liknende, gir boken faktisk en meget grei og oversiktlig gjennomgang av temaet. Forfatteren legger også frem noen gode forslag til hvordan man kan arbeide for å forhindre at hjelpeapparatet stadig byr på nye krenkelser av klienter.
Litteraturlisten er ganske fyldig, dog litt snau på den medisinske siden. Spesielt savnet jeg Anne-Luise Kirkengens doktoravhandling fra 1998 (1), fordi den nettopp viser hvordan man i helsevesenet stadig påfører mennesker med overgrepserfaringer nye krenkelser pga. manglende innsikt i livsverdenen til den man skal hjelpe, og mangel på kunnskap om sammenheng mellom krenkelser og kroppslige uttrykk (symptomer). En mer generell gjennomgang av betydningen av makt og relasjonen til medisin er nettopp kommet ut i forbindelse med den nylig avsluttede maktutredningen (2).
