Dansende friske noveller

Christer Mjåset er lege ved Akershus Universitetssykehus, novellesamlingen En dans der veien slutter markerer hans debut som skjønnlitterær forfatter. De ti novellene kretser omkring temaer som oppvekst, sykdom, død, menns relasjoner til foreldre, seksualitet og kjærlighet. Fortelleren i den siste novellen – Tittelkuttet – sammenlikner sitt eget skriveprosjekt med komposisjonen av det komplette Elvis-album. Han skisserer planene for et «rockealbum med ti låter på til sammen hundre og femti sider, ti fortellinger på tre minutter hver». Likheten med Mjåsets novellesamling er slående. En naturlig hit er novellen Røde volvoer – en frisk og original tekst om møtet mellom en ung mann og en tenåringsjente. En interessant tekst, sett fra et medisinsk ståsted er De øver til 17. mai. Her skildres pasienten Rolf Haugen og hans brutale møte med doktor Midgard på en sykehusavdeling. Legen er endimensjonalt fremstilt, men teksten gir et frodig innblikk i den krenkede og opprørske pasients psykologi.

Mjåset skriver om usikkerhet, sårbarhet og menneskelig styrke med en følsom penn. Hos en forfatter som av forlaget profileres som lege og forfatter hadde jeg forventning om et noe større innslag av noveller om de medisinske miljø og menneskers erfaring med sykdom. Dette rokker selvsagt ikke ved min konklusjon: En dans der veien slutter er en velkomponert samling av dansende friske noveller.