Livets stråle

Mikhail Bulgakov (1891 – 1940) var utdannet lege, men mesteparten av livet virket han som forfatter, teaterregissør og skuespiller. Hans mangfoldige hovedverk Mesteren og Margarita inneholder bl.a. meget annet en skjult kritikk av sovjetsystemet, uttrykt gjennom satire og absurditeter. I kortromanen Fatale egg bruker han de samme virkemidler.

Egg er en viktig del av russisk kosthold. Da Bulgakov lar en hønsepest ta livet av alle høner i Sovjetunionen, beskriver han dermed en landsulykke. Men samtidig har zoologiprofessor Persikov oppdaget en hittil ukjent rød (!) stråle i spekteret fra elektrisk lys. Strålen får amøbene i et in vivo-preparat til å vokse til kolossal størrelse og formere seg med enorm hastighet. Bulgakov knytter disse to begivenhetene sammen til en handling som ubønnhørlig fører mot en katastrofe der flokker av kjempemessige anakondaer oversvømmer landet og dreper alt på sin vei.

Bulgakov bruker elementer fra science fiction i sin satire over datidens russiske samfunn som med sin statsstyrte teknologiske gigantomani prøvde å ta igjen Vestens forsprang. Det var naturlig at han som lege gav fortellingen en biologisk ramme. Fortellingen ble skrevet i 1924 og utgitt i bokform sammen med fire andre fortellinger. Boken ble kritisk mottatt av regimetro anmeldere, og Bulgakov fikk ikke utgitt flere bøker i sin levetid.

Romanen gir dessuten et mer allment varsku. Bulgakov slår til alle kanter. Han advarer mot en overdreven tro på at avansert teknologi kan løse de fleste problemer i samfunnet. Tukling med arvestoffet kan få de alvorligste konsekvenser, og vitenskapsmenn må føle ansvar for det de utvikler. Bulgakov får frem at vitenskapelig forskning må skje gradvis, at snarveier ikke finnes. Han viser hva inkompetente myndigheters innblanding kan føre til, og han gjør narr av massemedienes kritikkløse formidling av vitenskapelige nyvinninger.

Fatale egg er ingen betydelig bok. Personskildringene er overfladiske. Det er enkelte logiske brister i fortellingen, og det går litt tregt frem til handlingens høydepunkt. Romanen går ikke i dybden, men er en morsom og underholdende liten bok som berører viktige emner. Den inneholder grotesk situasjonskomikk og bloddryppende skrekkskildringer med en distansert humor.