Elvebakken, Kari Tove
Riise„ Grete
Byen og helsearbeidet
254 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2003. Pris NOK 298
ISBN 82-7674-983-6
Det offentlige helsevesen har feiret 400-årsjubileum fordi lege Villads Nielsen i Bergen forble på sin post under pesten i 1599 og i 1603 – og fikk offentlig lønn av Kongen. Samtidig med åpningen ble også denne boken utgitt. Forfatterne henvender seg til helsearbeidere, politikere, administratorer, forskere, studenter og bergensere flest. Det er en bok om det offentlige helsevesen belyst ved utviklingen i Bergen.
Det er blitt en tiltalende bok, med gode illustrasjoner. Den er oversiktlig, med tre hoveddeler som belyser tre sider av det offentlige helsevesen: påbud og planlegging, orden og renslighet og omsorg og tvang. Likevel er den noe ujevn fordi den har 10 forfattere. Noen perler finnes. Egil Ertesvaag skriver om by, byvekst og helse. Han ser på fremveksten av det offentlige helsevesen på bakgrunn av den generelle byutvikling, vurderer helsearbeidet på bakgrunn av vekst i folketall og økonomi på en lettskrevet og spennende måte. Astrid Andresen skriver om helserådet – forebygging i epidemienes tid. Hun viser utviklingen fra Sunnhetsloven av 1860 og den faste Sunnhetskommisjon 1861 som senere utviklet seg til Helserådet. Kapitlet belyser særlig utviklingen i det 20. århundre og disse to artikler til sammen danner en basis for hele boken.
Etter denne innledningen blir det noe mer tilfeldig. Her er 3 kapitler, til sammen 65 sider – 25 % av boken – bare om skolen, skolehelsetjenesten, skolebygg og skolebespisning. Det er to interessante kapitler om matkontroll i slaktehus og på torg og i torghaller. Det er et interessant kapittel om kontroll av prostituerte, men intet om kontroll av fiskere og fiskehelse, om sjømannskontrollen, om bedriftshelsetjenesten, her er lite om vaksinasjoner og smittsomme sykdommer. Det er også lite om jordmødre, om helsesøstre og om konttroll av drikkevann.
Noe av grunnen til denne ujevnhet er at boken avspeiler et forskningsmiljø, og at det er resultatene av denne forskningen som forfatterne ønsker å legge frem. Boken ville likevel ha stått seg på en større bredde, selv om noen avsnitt da måtte komprimeres tilsvarende.
En bok av denne type bør også ha en alfabetisk indeks.
