Ellinor F. Major publiserte i Tidsskriftet nr. 19/2003 en undersøkelse som omhandler i hvor stor grad enheter i psykisk helsevern behandler psykisk traumatiserte pasienter, og i hvilken grad disse har kontakt med nasjonale og regionale spisskompetansemiljøer (1).
Slike kartlegginger kan være nyttige. Det er derfor beklagelig at Major ikke diskuterer funnene på en tilstrekkelig kritisk måte. Naturlig nok rapporteres det at andelen psykisk traumatiserte er stor og at den gruppen behandlerne føler seg mest usikker på, er flyktningene. Når det gjelder antall enheter som har mottatt tilbud om undervisning og veiledning, mangler artikkelen en diskusjon om hvorvidt de svarene som fremkommer av undersøkelsen, samsvarer med de tiltakene som faktisk er tilbudt og gjennomført. Slik tallene er presentert, virker det som om svarene avspeiler omfanget av tilbudet som har gått ut til psykiatrien.
Major fungerte som undervisningsleder ved Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo første halvår av det året som omtales, med ansvar for undervisningsplaner og utsending av tilbud. Hun er kjent meddet faktiske tilbud som gikk ut fra senteret i denne perioden, samt respons og deltakelse. Hun burde derfor også være klar over den betydelige diskrepansen mellom antall enheter som mottok tilbud og de som bekrefter dette i undersøkelsen. Hun hadde således meget gode forutsetninger for å problematisere disse funnene i diskusjonen. Nærmere informasjon om senterets virksomhet finnes for øvrig på nettstedet www.flyktninghelse.info.
Major refererer til planene om å opprette et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress. Disse planene blir nå gjennomført, og Psykososialt senter for flyktninger blir innlemmet i dette senteret. Vi undrer oss over i hvilken grad artikkelen også er ment å være et bidrag fra Sosial- og helsedirektoratets side til å legitimere denne omorganiseringen. Major har hatt en sentral rolle i dette arbeidet, som gjennomføres i høyt tempo, mot de ansattes og styrets råd, og uten noen ytterligere evaluering av Psykososialt senter for flyktningers arbeid og effektivitet. Artikkelen bidrar i så fall i liten grad til å gi noe godt faglig grunnlag for å gjennomføre en slik omorganisering – som representerer en de facto nedleggelse av Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo.
