Den første kartlegging av røykerestriksjoner i videregående skole ble utført etter oppdrag fra Statens tobakksskaderåd i 1998 (1). Det ble observert svært ulik praksis med hensyn til restriksjoner på røyking, men i gjennomsnitt praktiserte færre enn 10 % et forbud på skolens uteområde. Ved 35 % av skolene rapporterte rektorene at elever og lærere til daglig røykte sammen i skolegården. Erfaringene fra andre land gav grunn til å anbefale at strengere restriksjoner i videregående skole burde inkluderes i en strategi for å redusere omfanget av røyking blant eldre tenåringer.
I Nasjonal strategiplan for det tobakksskadeforebyggende arbeidet 1999 – 2003 fremsatte Sosial- og helsedepartementet røykfrie skoler som et eget satsingsområde (2). Det ble vist til at skolene kunne bruke sin styringsrett til å innføre røykfrie skolegårder. Saken fikk styrket aktualitet i mai 2002, da utdanningsministeren og helseministeren i et felles rundskriv oppfordret fylkeskommunene til å bruke sitt eierskap for å gjøre skolegårdene røykfrie. Ministrene anbefalte at hver skole skulle lage handlingsplaner for røykfrihet og samtidig opprette et tilbud om røykeslutt for elever og lærere. Helseministeren hadde tidligere samme år lansert sin ambisjon om å halvere ungdomsrøykingen i løpet av fem år. Samtidig signaliserte han at «alle virkemidler som myndighetene rådde over skulle brukes for å oppnå et best mulig resultat» (3).
I løpet av skoleåret 2002/03 fulgte Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag oppfordringen fra ministrene, og sendte ut pålegg om røykfrie skolegårder i videregående skole. Det ble signalisert at flere fylker ville gjøre det samme i løpet av påfølgende skoleår.
I stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge har Regjeringen uttrykt et ønske om at Sosial- og helsedirektoratet skal foreta en kartlegging av hvor mange videregående skoler som har innført røykfrie skolegårder eller utviklet handlingsplaner for dette. Ifølge meldingen vil Regjeringen, avhengig av resultat, kreve at skolene skal ha egne handlingsplaner for røykfrihet og vurdere å regelfeste et generelt røykeforbud (4).
Problemstillinger
På denne bakgrunn har problemstillingene for vår undersøkelse for det første vært å avdekke eventuelle endringer i andel røykfrie skolegårder fra 1998 til 2003, samt kartlegge hvor mange rektorer som i 2003 hadde lagt planer for en snarlig innføring av røykfrie skolegårder. Videre ønsket vi å finne ut om ledelsen ved skoler i Hordaland, Nordland og Sør-Trøndelag hadde etterlevd fylkeskommunens pålegg om røykfrie skolegårder og hvor vanskelig implementeringen eventuelt hadde vært. Til slutt ønsket vi å foreta en sammenlikning av tobakksatferden ved skoler i de tre ovennevnte fylkene med skoler i resten av landet.
Materiale og metode
Populasjon for undersøkelsen var alle videregående skoler i Norge, unntatt spesialskoler og skoler med kun voksenopplæring. I desember 1998 ble totalt 487 skoler forsøkt ringt opp inntil fem ganger, mens 466 ble kontaktet i april 2003. Opplysningene ble innhentet per telefon av markedsanalysebyrået MMI/4 Fakta på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Rektor – eller i hans sted rådgiver – svarte på vegne av skolen. Gjennomsnittslengde på intervjuet i 2003 var åtte minutter.
Regler for røyking
Regler for røyking ved skolen ble kartlagt ved å spørre: «Hvilken ordning for røyking finnes ved din skole for henholdsvis lærere og elever?» Variabelen hadde seks responskategorier, men ble under analysen dikotomisert med verdiene «tillatt å røyke på skolens uteområde» og «ikke tillatt å røyke på skolens område». Rektorer ved skoler der det ikke var røykeforbud på skolens område, ble spurt om det var lagt planer for å innføre dette. Svarkategorier var «ja, i løpet av kommende skoleår», «ja, men usikkert når et røykeforbud vil bli innført» og «nei, det er ikke lagt slike planer». Rektorer ved skoler der man praktiserte røykeforbud, ble spurt hvor ofte elevene brøt dette forbudet og i hvilken grad dette ble akseptert av skolens personell. De ble også bedt om å angi i hvor stor grad den praktiske innføringen av røykfrihet hadde vært problematisk og i hvilken grad elevene deltok i planleggingen av de nye reglene.
Rapportert praksis om regler for røyking på skolen ble sammenholdt med rektorenes svar på om skolemyndighetene hadde pålagt skolene i deres fylke et enhetlig regelverk for røykfrihet. Grad av samsvar indikerte i hvor stor grad skolene hadde etterlevd et eventuelt regelverk.
Rektorene skulle også oppgi sin preferanse for hvem som burde stå som avsender av regler for røyking. Opsjonene var at skolene selv burde bestemme i slike saker eller at skolemyndighetene burde sende ut et regelpålegg.
Tobakksatferd og tobakksforebygging ved skolen
Rektor skulle videre rapportere hvor ofte elever og lærere ble observert røykende ved inngangspartiene og utendørs på skolens område. De ble også bedt om å oppgi hvor ofte det forekom at elevene røykte sammen med lærerne på eller ved skolen.
Vi spurte også om skolen hadde noe tilbud om røykeslutt, om den hadde satt av tid til spesielle opplysningstiltak om røyking utover obligatorisk undervisning og om det var utarbeidet en egen handlingsplan for å redusere innslaget av røyking ved skolen. Svarene ble angitt i et ja/nei/vet ikke-format.
Holdninger
På en fempunkts Likert-skala ble rektorene instruert til å erklære sin tilslutning til to påstander vedrørende elevenes og lærernes adgang til å røyke i skoletiden. Tilsvarende skala ble brukt for å måle rektorenes antakelse om effekt av to røykepreventive tiltak: Undervisning om røyking og innføring av regler for røykfrihet.
Skoletype
Rektorene ble instruert til å angi hvor stor prosentandel av elevene ved skolen som gikk på henholdsvis allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning. I analysen ble skolene gruppert i tre: Mer enn 70 % av elevene på allmennfag (n = 103), mer enn 70 % av elevene på yrkesfag (n = 135) og en restkategori av blandingsskoler (n = 150).
Analyse
I tabell 1 – 3 ble resultatene brutt ned til to fylkesgrupper. Den ene gruppen bestod av rektorer i de tre fylkene som hadde fått pålegg om å innføre røykfrihet i 2002 (Nordland, Sør-Trøndelag og Hordaland). Den andre gruppen bestod av rektorer som arbeidet i fylker der et slikt pålegg ikke var blitt sendt ut.
|
Tabell 1 Andel (%) rektorer som rapporterer at elever og lærere tillates å røyke på skolens uteområde. Andel rektorer som til daglig observerer at elever og lærere røyker sammen på eller ved skolen. Fylkesvis oversikt i 1998 og 2003
|
|
Røyking tillatt på skolens område for lærere
|
|
Rektor observerer til daglig at elever og lærere røyker sammen
|
|
Røyking tillatt utendørs på skolens område for elever
|
|
Antall
|
|
1998
|
2003
|
|
1998
|
2003
|
|
1998
|
2003
|
|
1998
|
2003
|
|
Landsgjennomsnitt
|
89
|
69
|
|
35
|
28
|
|
91
|
71
|
|
432
|
392
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylke
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Østfold
|
75
|
64
|
|
25
|
36
|
|
92
|
57
|
|
12
|
14
|
|
Akershus
|
89
|
100
|
|
61
|
31
|
|
93
|
96
|
|
28
|
26
|
|
Oslo
|
69
|
75
|
|
39
|
36
|
|
69
|
79
|
|
13
|
28
|
|
Hedmark
|
95
|
94
|
|
47
|
33
|
|
100
|
100
|
|
19
|
18
|
|
Oppland
|
100
|
81
|
|
41
|
38
|
|
100
|
81
|
|
22
|
16
|
|
Buskerud
|
87
|
100
|
|
44
|
33
|
|
87
|
100
|
|
23
|
18
|
|
Vestfold
|
100
|
92
|
|
50
|
39
|
|
100
|
100
|
|
29
|
13
|
|
Telemark
|
100
|
94
|
|
18
|
31
|
|
100
|
94
|
|
17
|
16
|
|
Aust-Agder
|
88
|
100
|
|
25
|
40
|
|
88
|
100
|
|
16
|
15
|
|
Vest-Agder
|
88
|
94
|
|
24
|
12
|
|
88
|
94
|
|
17
|
16
|
|
Rogaland
|
94
|
86
|
|
32
|
37
|
|
94
|
91
|
|
31
|
35
|
|
Hordaland
|
61
|
24
|
|
30
|
2
|
|
70
|
32
|
|
54
|
50
|
|
Sogn og Fjordane
|
100
|
100
|
|
7
|
17
|
|
100
|
100
|
|
14
|
12
|
|
Møre og Romsdal
|
97
|
92
|
|
30
|
32
|
|
97
|
92
|
|
33
|
25
|
|
Sør-Trøndelag
|
90
|
4
|
|
30
|
23
|
|
90
|
4
|
|
30
|
26
|
|
Nord-Trøndelag
|
100
|
69
|
|
40
|
23
|
|
100
|
69
|
|
15
|
13
|
|
Nordland
|
100
|
8
|
|
46
|
44
|
|
100
|
8
|
|
33
|
26
|
|
Troms
|
96
|
81
|
|
39
|
44
|
|
96
|
88
|
|
23
|
16
|
|
Finnmark
|
92
|
89
|
|
25
|
44
|
|
75
|
89
|
|
12
|
9
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fikk retningslinjer i 2002
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ja
|
80
|
13
|
|
34
|
13
|
|
84
|
17
|
|
117
|
102
|
|
Nei
|
93
|
85
|
|
36
|
33
|
|
93
|
88
|
|
315
|
290
|
|
Tabell 2 Oppfatninger og rapportering om regelverk for røykfrihet fra rektorer i videregående skole i 2003. Prosent som erklærer tilslutning til påstandene
|
|
Fylker uten retningslinjer for røyking (N = 290)
|
Fylker med retningslinjer for røyking (N = 102)
|
Totalt (N = 392)
|
|
Rapportering om gjeldende regler
|
|
|
|
|
Skolemyndighetene i mitt fylke har innført et enhetlig regelverk for røyking
|
36
|
90
|
50
|
|
|
|
|
|
Min skole har innført røykfrihet på sitt område
|
11
|
82
|
29
|
|
|
|
|
|
Preferanse for regelutsteder
|
|
|
|
|
Jeg foretrekker et enhetlig regelverk fra myndighetene som skal gjelde alle videregående skoler
|
80
|
86
|
81
|
|
|
|
|
|
Jeg synes hver enkelt skole selv bør bestemme hvilke regler som skal gjelde for røyking
|
19
|
13
|
18
|
|
|
|
|
|
Oppfatninger om røyking på skolens område
|
|
|
|
|
Elevene bør pålegges å være totalt røykfrie på skolens område¹
|
52
|
74
|
58
|
|
|
|
|
|
Lærerne bør avstå fra å røyke på skolens område¹
|
62
|
81
|
67
|
|
|
|
|
|
Kontrastering av antatt effekt
|
|
|
|
|
Jeg tror innføring av røykfrie skoler har stor betydning for elevenes røykevaner¹
|
20
|
28
|
22
|
|
|
|
|
|
Jeg tror undervisning om røyking har stor betydning for elevenes røykevaner¹
|
6
|
7
|
6
|
|
[i]
|
|
Tabell 3 Rapportering av røykepreventiv aktivitet ved skolen og observasjoner av ulike typer røykeatferd. Prosent i 1998 og 2003
|
|
Totalt 1998 (N = 432)
|
Totalt 2003 (N = 392)
|
Fylker uten retningslinjer i 2003 (N = 290)
|
Fylker med retningslinjer i 2003 (N = 102)
|
|
Andel som oppgir daglig observasjon av atferden
|
|
|
|
|
|
Elever røyker ved inngangspartiene
|
48
|
30
|
36
|
14
|
|
|
|
|
|
|
Lærere røyker ved inngangspartiene
|
22
|
11
|
14
|
1
|
|
|
|
|
|
|
Elever røyker på skolens uteområde
|
92
|
64
|
76
|
28
|
|
|
|
|
|
|
Lærere røyker på skolens uteområde
|
74
|
49
|
62
|
11
|
|
|
|
|
|
|
Elever oppholder seg på steder hvor lærere røyker¹
|
|
42
|
51
|
17
|
|
|
|
|
|
|
Lærere og elever røyker sammen på eller ved skolen
|
35
|
28
|
33
|
13
|
|
|
|
|
|
|
Andel som oppgir å ha tilbudet ved skolen
|
|
|
|
|
|
Tilbud om røykeslutt
|
26
|
47
|
41
|
66
|
|
|
|
|
|
|
Opplysningstiltak utover ordinær undervisning
|
48
|
57
|
54
|
67
|
|
|
|
|
|
|
Handlingsplan for å redusere røyking
|
20
|
35
|
31
|
47
|
|
[i]
|
Svarene på de seks spørsmålene om tobakksatferd i tabell 3 ble slått sammen i en sumskåreindeks for å få et mer reliabelt mål på forekomsten av skolerøyking blant elever og lærere slik denne ble rapportert av rektor. Cronbachs alfa, som er et uttrykk for om respondentene svarer indre konsistent på de ulike spørsmålene som inngår i indeksen, var god (0,75). Multippel lineær regresjon ble benyttet for å isolere effekt av de enkelte variablene. Effekten er vist med den standardiserte regresjonskoeffisienten beta. Analyser og signifikanstesting ble utført i statistikkprogrammet SPSS.
Resultatene er basert på en undersøkelse av totalpopulasjonen av videregående skoler. Det ble følgelig ikke regnet induksjonsstatistikk om usikkerhet ved utvalgsskjevhet.
Resultater
Responsraten var 90 % i 1998 og 87 % i 2003.
Restriksjoner på røyking i 1998 og i 2003
Andelen skoler der elevene kunne røyke i skolegården var redusert fra 91 % i 1998 til 71 % i 2003 (tab 1). Omtrent samme tendens ble observert for lærerne. Årsaken til reduksjonen i landsgjennomsnittene er nesten utelukkende å finne i de store endringene som har skjedd i de tre fylkene som i 2002 fikk pålegg om å innføre røykfrihet. I de øvrige fylkene var andelen skoler som tillot elever (88 %) og lærere (85 %) å røyke i 2003, fortsatt ganske likt landsgjennomsnittene i 1998 (henholdsvis 93 % og 93 %) .
Problemer med innføring av røykfri skolegård
73 % (N = 83) av rektorene i de tre fylkene som hadde sendt ut pålegg om røykfrie skoler rapporterte at den praktiske innføringen hadde forløpt problemfritt (16 %) eller med små problemer (57 %). Det var en tendens til at rektorer ved skoler med et høyt innslag av elever på yrkesfaglige studieretninger oftere rapporterte om problemer. Ved 53 % av skolene hadde elevene deltatt i stor grad (17 %) eller noen grad (36 %) i planleggingen og innføringen av de nye reglene. Elevenes grad av deltakelse hadde imidlertid liten betydning for graden av problemer som ble rapportert av rektor (ikke i tabellen).
Overholdelse av regler
Tabell 2 viser at 90 % av rektorene i de tre fylkene med regelpåbud kjente til at disse reglene var sendt ut fra myndighetene. 82 % rapporterte at de faktisk også hadde fulgt påbudet og innført røykfrihet på sin skole. Likevel rapporterte 28 % av rektorene at de til daglig kunne observere at elevene brøt reglene og røykte på skolens uteområde (tab 3). Dette var likevel under halvparten av det som ble rapportert fra rektorer på skoler uten et fylkeskommunalt regelverk (76 %) (tab 2).
Ved 1 % av skolene i de tre fylkene hevdet rektor at det var åpen aksept for slike regelbrudd blant skolens personell, mens 18 % mente det hersket en stilltiende aksept for elevenes ulovlige røyking (N = 83) (ikke i tabellen).
Planer for innføring av regler
36 % av rektorene i fylker uten et enhetlig fylkeskommunalt regelverk for røyking mente (feilaktig) at de hadde mottatt dette fra myndighetene. Bare 11 % hadde imidlertid innført regler for røykfrihet uten å være pålagt dette utenfra (tab 2). Hele 59 % av rektorene (N = 258) hadde heller ikke lagt planer for å innføre røykfrihet ved skolen.
Røykeintensitet i 1998 og 2003
Det var langt færre rektorer som i 2003 rapporterte at de til daglig kunne observere at lærere og elever røykte i skolegården enn i 1998 (tab 3). Denne reduksjonen, om enn noe mindre, hadde også foregått på skoler som i 2003 fortsatt var uten fylkesregler om røyking. Her var det imidlertid ett viktig unntak. Felleskapsrøykingen mellom lærer og elev ble rapportert å være nesten like høy i 2003 (33 %) på skoler uten fylkesregler som landsgjennomsnittet i 1998 (35 %). I tillegg viser tabell 3 at skolene hadde høyere tobakkspreventiv aktivitet i 2003 enn i 1998. Igjen var det skolene i de tre fylkene med regelverk som i størst grad hadde satt av tid til opplysningsvirksomhet, utarbeidet handlingsplaner og tilbud om røykeslutt.
Hva predikerer røykeaktivitet?
Regresjonsanalysen viste at fylkesgruppe (beta = 0,48) og skoletype (beta = 0,27) var de viktigste prediktorer for rapportert skolerøyking (tab 4). I dette ligger det at skoler i fylker med et enhetlig regelverk for røykfrihet og skoler med et flertall av elever på allmennfag har størst sannsynlighet for at elever og lærere avstår fra å røyke på skolens område.
|
Tabell 4 Bivariat og kontrollert effekt på en indeks for rektors rapportering om skolerøyking blant elever og lærere (korrelasjons- og multippel regresjonsanalyse)
|
|
Bivariat (r)
|
Kontrollert beta R2 = 0,32
|
|
Fylkeskommunalt regelverk for røyking
|
0,48¹
|
0,48¹
|
|
Skoletype
|
0,24¹
|
0,27¹
|
|
Spesielle opplysningstiltak om røyking
|
0,08
|
0,04
|
|
Handlingsplan for røyking ved skolen
|
0,17²
|
0,07
|
|
Tilbud om røykeslutt ved skolen
|
0,17²
|
0,03
|
|
[i]
|
Diskusjon
Undersøkelsen viser at det har skjedd en viss innstramming i adgangen til å røyke på skolen og en nedgang i rapportert røykeaktivitet blant elever og lærere fra 1998 til 2003. Fortsatt tillater sju av ti videregående skoler at elevene røyker på skolens område, og ved tre av ti skoler rapporterer rektor at elever og lærere til daglig røyker i fellesskap på eller ved skolen. De rapporterte forbedringene har nesten utelukkende skjedd på skoler som ligger i fylker der myndighetene har innført et enhetlig regelverk for røykfrihet. Her rapporterer rektor om høy grad av etterlevelse, få praktiske innføringsproblemer og lavere røykeintensitet i skolegården blant lærere og elever.
Usikkerhet
Det er grunn til å betrakte resultatene med en viss skepsis. For det første kan svarene fra rektorer i fylker med regelpålegg være påvirket av et ønske om å vise høy etterlevelse. Dette har i tilfelle gitt seg utslag i overrapportering av ordninger for røykfrihet og kanskje underrapportering av observert røykeatferd blant elever og lærere. Respondentene fikk oppgitt at Sosial- og helsedirektoratet stod bak undersøkelsen.
For det andre kan vårt operasjonelle mål på røykeintensitet ved skolene – rektors rapportering – være lite valid. Det er vanskelig å anslå om vi har målt reelle forskjeller i røykeintensitet blant elever eller kun forskjeller i rektorenes rapportering om elevenes røyking. Det er således behov for å utføre undersøkelser med annen design – for eksempel blant elever – for eventuelt å forkaste eller styrke de funn som vi har gjort. En rekke undersøkelser viser imidlertid at skolens bestemmelser om røyking både har sammenheng med antall røykere på skolen og sigarettforbruk per røyker (5 – 8). Dessuten er det påvist at lærernes røyking i skoletiden har sammenheng med graden av elevenes røyking (9). Det finnes imidlertid også eksempler som ikke har påvist effekt av skolerestriksjoner (10), at skolene unnlater å etterleve påleggene (11) og at negativ sanksjonering mot elevene ikke har effekt (8).
Konklusjon
Regelpålegg fra fylkesmyndighetene ser ut til å være et ganske vellykket tiltak for å innføre røykfrihet i videregående skole. Et flertall av skolene i fylker som til nå ikke har regelfestet røykfrihet, har imidlertid ingen planer om å lage slike regler selv. Åtte av ti rektorer mener regelverket for røyking bør utstedes sentralt og ikke være et anliggende for skoleledelsen. Når den antatte effekten av tiltaket i tillegg vurderes som høy og problemene ved implementeringen rapporteres å være små, burde det ligge til rette for at alle fylker innfører bestemmelser om røykfrihet.
