Bevisbasert øyemedisin

Archie Cochrane mente at skattepengene til folk kun skulle finansiere medisinske intervensjoner som hadde bevist sin effektivitet. Dette har gitt resultater i form av kunnskapsbasert litteratur i mange medisinske disipliner. Nå har også øyefaget fått et verdifullt bidrag. Boken starter forskriftsmessig med å beskrive hva som er bevis og hvordan man finner det. Tidlig påpekes faren ved at upubliserte studier (ikke signifikant utfall eller «negative» resultater) forblir utilgjengelige. Mange nye termer introduseres, og listen helt foran i boken med forklaring av forkortelser er derfor til stor hjelp.

Teksten er stort sett godt supplert med oversiktstabeller. Det første kliniske kapitlet er viet øyesykdommer i allmennpraksis: Allergisk, bakteriell og viral konjunktivitt, samt screening av synsfunksjon hos eldre. Underveis gis eksempler på pågående Cochrane-studier, f.eks. om bruken av perorale antihistaminer og lokale steroider i behandlingen av allergisk konjunktivitt. Svar på noen spørsmål, som f.eks. om lokale steroider gir fordeler ved viral konjunktivitt er overraskende korte. Her har forfatterne kun godkjent en studie fra 1993.

Målgruppen for boken er oftalmologer, men jeg tror også allmennleger og pediatere vil nok finne neste kapittel, om pediatriske øyelidelser og strabisme, interessant. Dette selv om fokus i første del er rettet mot hvilken operasjonsmetode som er best egnet til å behandle medfødt katarakt og glaukom. De fleste øyeleger vil trolig begynne med å lese om sin egen subspesialitet først, og så bruke boken som et oppslagsverk på tilstander de ikke møter jevnlig. Forfatterne påpeker i forordet at øyefaget har en lang vei å gå før implementering av kunnskapsbasert praksis etableres. Dette i likhet med andre kirurgiske fagfelt. Jeg opplever ikke kolleger eller meg selv som spesielt motvillige mot denne type praksis. Jeg må likevel innrømme at jeg nok ikke kommer til å slutte med kloramfenikol salvebandasje ved traumatisk hornhinneerosjon, selv om man nå får vite at det i fem randomiserte kontrollerte studier ikke er funnet bedre effekt av salvebandasje sammenliknet med antibiotikasalve uten bandasje. Vi har i flere år sett god effekt av nevnte behandling. Det er likevel interessant å få vite at en slik salvebandasje kan gi hornhinnen dårligere oksygentilførsel og øke temperaturen slik at hornhinnen kan bli mer utsatt for bakterievekst, i tillegg til at epitelet får en økt eksponeringstid for potensielt toksiske produkter. Boken utfordrer altså på en del områder der det er etablert praksis på grunnlag av tidligere erfaring.

Hvert kapittel starter med en innledning der man forklarer hvorfor fokus er rettet mot tilstandene. Deretter tas en del relaterte spørsmål og problemer opp. F.eks. innledes glaukomdelen med å påpeke at så mange studier er av begrenset verdi for klinisk praksis siden de stort sett er komparative studier av forskjellige medikamenter eller kirurgi som senker øyetrykket. Man etterlyser gode studier som viser om intervensjonen effektivt bremser sykdomsutviklingen.

Det er en fornøyelse å få så mye komprimert kunnskap mellom to permer. Selv for en øyelege som er vant til å lese litteratur rikt illustrert med fotografier, ble boken lett å lese og jeg ser frem til neste utgave.