Helse og økonomisk utvikling

Verdens helseorganisasjon er opptatt av sammenhengen mellom helse og fattigdom. Det er vel dokumentert at personer i lavere sosioøkonomiske sjikt har dårligere leveutsikter og større sykdomsbyrde enn de velstående. Ulikhet og helse har vært et tema de siste tiår, men vi er ikke kommet til bunns i hva som ligger i denne ulikheten: penger, utdanning, sosial rang eller verdier og fremtidshåp?

I de senere år har man snudd på flisen og forsøkt å dokumentere hvor langt helse skaper velstand. The Global Commission on Macroeconomics and Health har lagt frem en rapport, som, om den ikke vitenskapelig beviser, i alle fall sannsynliggjør at satsing på bedre helse vil gi god samfunnsøkonomisk uttelling.

Med dette som bakgrunn ble denne boken fra WHOs Europa-kontor mottatt med spenning. Den inneholder en rekke eksempler på hvordan helsevesenet tar tak i problematikken rundt fattigdom og helse – 12 forskjellige «case studies». Men anmelderen ble skuffet. Vi får vite at sigøynere i Kroatia lot seg vaksinere, at sykeforsikringen ble utvidet i Frankrike, at uteliggere i Mainz er lite i kontakt med de forebyggende helsetiltak. Og i Roma er det en klinikk som er åpen for alle, også illegale immigranter. I det hele tatt består boken av beskrivelser av tiltak innen helsevesenet (med bilder av prosjektmedarbeidere) for bedre å nå frem til svake og fattige grupper.

Jeg fant ingen systematisk analyse, som antydet i forordet, om sammenhengen mellom fattigdom og helse. Men det er åpenbart at de fattige som er beskrevet, har fått det litt bedre.