Yalom, Irvin D.
Terapiens gave
235 s. Oslo: Pax, 2003. Pris NOK 268
ISBN 82-530 -2473-8
Amerikaneren IrvinYalom er mest kjent for sine romaner med temaer fra psykoanalyse og psykoterapi. I min generasjon ble Yalom tidlig kjent som en av de dyktigste amerikanske gruppeterapeuter og gruppeterapiforskere. Ett av hans viktigste forskningsfunn var betydningen av å instruere pasienter i gruppeterapi nøye om hva som forventes av dem og hvordan de best kan bruke gruppen terapeutisk.
I denne boken har han satt seg som mål å dele sine erfaringer med «fra temmelig velfungerende til svært velfungerende pasienter» som han har «én eller i blant to ganger i uka fra et par måneder opp til to tre år». Terapiformen kaller han selv eksistensiell, men hovedelementene i hans modell kunne like godt vært tatt fra psykodynamisk psykoterapi.
Hoveddelen handler om bruk av terapeut-pasient-forholdet med overskrifter som: Lær pasienten empati, Glem det hvite lerret! Vær ekte, Feedback: Smi mens jernet er kaldt. En del omhandler mer eksistensielle spørsmål: Hvordan snakke om døden, Snakk om meningen med livet, Snakk med den viktige andre. Det er også noen få kapitler om bruk av drømmer.
Kapitlene er lettleste, poengterte og med gode kliniske vignetter. Oversettelsen er ikke helt patent. Boken preges litt for mye av at erfaringene er innhentet i en svært spesiell praksis i California. Den norske underoverskriften: Åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter, virker pompøst og er forhåpentligvis ikke forfatterens.
Det er alltid noe å lære av erfarne kolleger som enten viser «live» hvordan de arbeider, eller beskriver det så konkret som Yalom gjør i disse korte kapitlene. Hva man imidlertid får ut av lesingen, vil nok i stor grad avhenge av hvor man er i sin psykoterapeutkarriere. Boken er ingen innføring for nybegynneren som har behov for andre instruksjoner. Erfarne psykodynamiske terapeuter vil nikke gjenkjennende til det meste, og kanskje være uenig i noen av rådene. Mens yngre kolleger som har en del års erfaring med systematisk psykoterapi, kan kanskje la seg inspirere til å fortsette med psykoterapi.
