Så galt kan det gå

Fødselshjelp som fag vokste frem for å redusere morens risiko for å dø under fødselen. Barselfeberen ble et mindre problem mot slutten av 1800-tallet. Kontrollen av den gravide og fødeforholdene ble bedre. I den vestlige del av verden gjennomgikk ernærings-, utdannings- og boligforhold en revolusjonerende utvikling. Den maternelle dødelighet ble i den rike del av verden en sjeldenhet. Det forekommer likevel stadig at kvinner dør under svangerskap, fødsel og barsel, også i Norge. Hva kan man lære av det fryktelige og hvordan kan man hindre at det skjer? Britene har vært foregangsfagfolk i å lære av det som går galt. Ved å gjennomgå det enkelte maternelle dødsfallet analyseres hva som var god, suboptimal eller dårlig håndtering av det som skjedde. Det er derfor logisk at det også er britene som setter lys på maternell sykelighet og dødelighet i denne håndboken.

Livstruende situasjoner enten fordi mor har en alvorlig sykdom eller pga. blødninger, blodpropp, alvorlig svangerskapsforgiftning eller annet, huskes. Vi vet ikke hvor ofte nestendød forekommer i Norge. Melderutinene er ikke gode nok. Dette er ikke sagt for å dramatisere en prosess, som stort sett går greit. At noe er naturlig, er ikke det samme som at det er ufarlig.

Boken er et resultat av arbeidet til en studiegruppe ved Royal College of Obstetricians and Gynaecologists som har sett på morens helse ved svangerskap og fødsel.

Boken er bygd opp som en serie kapitler med spennvidde fra det globale perspektiv, risikofaktorer og spesifikke patologiske bilder til organisering av det brede tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for gode resultater. Også psykologiske reaksjoner og sykdom behandles innsiktsfullt. Den avsluttes med anbefalinger, gradert etter utsagnenes dokumentasjonskraft. Videre inneholder den diskusjonsinnlegg, viser uenighet, har fyldige litteraturreferanser og en indeks som gjør den til en bruksbok.

Når alvorlig sykelighet og dødelighet er så sjelden i Norge, henger det bl.a. sammen med at det bokens panel anbefaler som god medisin, ofte er dagens tilbud i norsk helsevesen. Norsk fødselshjelp er godt organisert, men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Boken bør være en selvfølge i våre sykehusbibliotek, og også den enkelte gynekolog og anestesiolog vil ha stor nytte og glede av den.