Vetlesen, Arne Johan
Henriksen, Jan-Olav
Moralens sjanser i markedets tidsalder
Om kulturelle forutsetninger for moral. 207 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. Pris NOK 298
ISBN 82-05-32341-0
Samfunnet oppleves nok av mange for tiden som ganske så ustabilt – utviklingshastigheten er høy, tilsynelatende er det få og tydelige overordnede allmenngyldige regler for hva som er rett og galt, personer og firmaer med høy anseelse i Norge knipes i korrupsjon. Aktiv dødshjelp og kjøp og salg av organer har mange tilhengere i befolkningen. Finnes det egentlig lenger noen moral?
Forfatterne, en professor i filosofi og en professor i systematisk teologi og religionsfilosofi, søker med denne boken å veilede oss i den postmoderne forvirringssituasjonen. De tar utgangspunkt i det som kan synes opplagt: At i en tid der man legger avgjørende vekt på individets menings-, ytrings- og handlefrihet, blir det vanskelig å holde fast ved en moral som gjelder for alle. Dermed risikerer vi en utvisking av begrepene rett og galt – det som er rett for deg, er galt for meg, og det er greit for begge. Gjennom nådeløs kritikk av hvordan dette i dag kommer til uttrykk i enkeltmenneskets konsum og design av seg selv slik det passer i øyeblikket, beveger forfatterne seg møysommelig mot en tidstilpasset vei ut. De forkaster verken individualismen eller forskjelligheten, men vil at moral skal oppfattes som en del av menneskets måte å vinne frihet over sitt eget liv på. I det sentrale, men ikke store kapitlet «Frihet – moralens mål» ryddes det i ulike forståelser av frihet. De vil vekk fra frihet som «hvilke sjanser man har til å gjøre det man vil» over til en dypere forståelse: «For å vite hvordan man skal handle, må man vite hvem man er.» Og hvem man er – det er ikke en situasjonsbetinget «designgreie», men noe som er bygd over tid gjennom refleksjon, selvinnsikt og tilhørighet.
På veien berøres flere medisinsk relevante temaer, bl.a. varslerens (the whistleblower’s, fløyteblåserens) situasjon.
Det føles ikke riktig å referere en så bredt anlagt og reflektert tekst i et lite avsnitt. En vesentlig betydning boken fikk for meg, var at det ble tydeligere hvorfor den økonomiske, pseudobiologiske argumentasjonen om at «alt jeg gjør, selv de mest altruistiske handlinger, gjør jeg av egennytte» ikke holder – og enda mer: Jeg så hvor ødeleggende denne måten å tenke på er for troen på at det er mulig å endre samfunnet i en retning som er til menneskenes beste.
Så jeg skulle gjerne anbefalt boken varmt, men jeg må gjøre det med forbehold: Tilhører du dem som ikke trives med filosofisk sjargong, vil du neppe orke denne teksten om ikke du er av spesielt utholdende karakter. Forfatterne ønsker tydelig å bidra til at samfunnet endrer retning. Men dette er en uhyre akademisk tekst, og den vil bli lest av få. Jeg utfordrer forfatterne til å lage en folkeversjon, en aviskronikk eller et innlegg til bruk i etermediene. For stoffet og budskapet er viktig nok.
