Jan Sunder Halvorsen ved Institutt for Holistisk Medisin og Meditasjon fortsetter sine tendensiøse skriverier om vitenskapelig forskning, som han åpenbart ikke liker. I Tidsskriftet nr. 20/2003 (1) trekker han inn to artikler (2, 3), som ifølge ham selv leverer en «massiv kritikk» av den amerikanske studien til Rind og medarbeidere (4).
I den ene artikkelen (2) finner vi ingen hard kritikk av metodologien. Forfatterne er mest opptatt av at publisering av slike resultater kan misforstås av folk flest og lede til at noen tror seksuelle overgrep er tillatelig eller ufarlig. Kritikken i den andre artikkelen (3) er etter vårt skjønn ikke «massiv», men lang og detaljert og på noen områder selvmotsigende. Svært mye av artikkelen dreier seg om alternative fremgangsmåter som ville gitt relativt små forandringer av hovedresultatene. Forfatterne slår fast innledningsvis: «Indeed, it is well recognized in the empirical literature that the aftereffects of child sexual abuse are extremely varied and that a significant percentage of abused children remain asymptomatic.»
Vi har tidligere nevnt at redaksjonen i Psychological Bulletin sendte manuskriptet til National Academy of Science, uten at man der fant grunn til å reagere. Dette gjorde de etter at politikere og andre hadde reagert på studien. Halvorsen hevder at så lenge vi ikke publiserer referansen til National Academy of Science, foreligger det «ikke annet enn løse påstander» fra oss. I APA Monitor Online 11.12. 1999 redegjør redaktøren for bakgrunnen for den uvanlige henvendelsen til Committee on Scientific Freedom and Responsibility of the American Association for the Advancement of Science om å gjennomgå den vitenskapelige gehalten i studien til Rind og medarbeidere. Etter flere måneder kom svaret, som blant annet inneholdt følgende utsagn: «After examining all materials available to the committee we saw no clear evidence or improper application of methodology or other questionable practices on the part of the article’s authors.»
