Old Drupal 7 Site

Lever lenger i stabile forhold

Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

Personer som er HIV-smittet og som er i faste stabile kjærlighetsforhold utvikler AIDS på et senere stadium enn personer som er alene, og lever dermed lenger.

Foto SCANPIX/Stockmarket

Det viser en sveitsisk kohortstudie presentert i BMJ. Forskerne fulgte 3 700 HIV-pasienter i alderen 16 til 40 år, som alle hadde startet HAART-terapi (highly active antiretroviral therapy). Hver sjette måned, over en periode på i gjennomsnitt 3,5 år, ble pasientene spurt om de hadde hatt samleie med en fast partner.

52 % av pasientene var i stabile forhold da de startet HAART-terapien, og 46 % var fremdeles i fast forhold etter fem år. Pasienter i stabile forhold hadde en langsommere sykdomsprogresjon enn andre. Det er usikkert hva som er årsaken til denne virkningen, men forfatterne har en teori om at personer som har en fast partner er mindre deprimerte og har mindre angst, og at dette påvirker utviklingen av sykdommen.

Professor Stig S. Frøland, spesialist i infeksjonssykdommer ved Rikshospitalet, mener studien er interessant og pålitelig, særlig fordi den er basert på en av verdens best oppfulgte HIV-pasientpopulasjoner. Han stiller imidlertid spørsmål ved hva resultatene kan skyldes. – Helt utenkelig er det nok ikke at stabil sosial støtte i et parforhold kan ha en gunstig effekt på det immunologiske infeksjonsforsvar, for eksempel via nevroendokrine mekanismer, men dette er relativt spekulativt. Vel så sannsynlig synes jeg nok det er at sosial stabilitet og støtte fra partnere fører til at pasientene tar sine HIV-medikamenter mer regelmessig og kommer mer regelmessig til kontroll enn pasienter uten slik støtte, sier Frøland.

Han mener det er rimelig å anta at pasienter i faste parforhold i mindre grad enn andre pasienter utviser seksuell risikoatferd som kan utsette dem for nye seksuelt overførbare infeksjoner som kan akselerere immunsviktutviklingen. – Et parforhold kan kanskje også i noen grad beskytte mot depresjoner som er vist å være en risikofaktor ved enkelte andre kroniske sykdommer, sier Stig S. Frøland.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=3626

Anbefalte artikler