Legeforeningen skal ha en vedtektsfestet geografisk struktur, som består av et lokalforeningsnivå og et regionsnivå.
Omorganisering av Legeforeningen involverer mange organer. Illustrasjon Øystein Førre
Dette er en av føringene som sentralstyret har lagt til grunn for sekretariatets videre arbeid. Legeforeningen har på bakgrunn av rapporter fra fylkesavdelingene anført hva man ser som realistiske muligheter for hensiktsmessige endringer. En arbeidsgruppe bestående av sentralstyrerepresentantene Torunn Janbu, Terje Keyn og Ottar Grimstad skal vurdere om det finnes grunnlag for en alternativ organisering av lokalavdelingene, og eventuelt fremlegge et tentativt forslag om dette.
Legeforeningens fremtidige struktur ble sist gang drøftet på sentralstyrets møte i januar. Saken vil bli tatt opp til ny behandling i marsmøtet. Sentralstyret legger til grunn at foreningen skal ha en vedtektsfestet geografisk struktur, bestående av et lokalforeningsnivå og et regionsnivå. Disse skal fungere som kontakt- og samarbeidsorgan for lokalforeningene, og regionsnivået skal delvis finansieres over lokalforeningenes budsjetter. Regionsstrukturen bør i størst mulig utstrekning gjenspeiles i sammensetning av styrene i yrkesforeninger og spesialforeninger.
En del av de foreningsoppgavene som i dag tilligger fylkesavdelingene er, ifølge vedtektene, oppgaver som kan ivaretas i samarbeid med naboforeninger, eventuelt regionalt. Det gjelder for eksempel kurskomitévirksomhet, lege for lege-ordningen, tillitsvalgtopplæring og informasjon til tillitsvalgte, sekretariatstjenester og helsepolitikk/samfunnspåvirkning.
Utvidet medlemskap
Sentralstyret har også vurdert forslag til hvilke spørsmål som bør utredes når det gjelder Legeforeningens faglige struktur. Landsstyret har pålagt sentralstyret å vurdere dette, som ledd i arbeidet frem mot et samlet forslag vedrørende foreningens organisasjon. Blant annet gjelder dette en eventuell utvidelse av det obligatoriske medlemskapet i Legeforeningen til også å omfatte én eller flere fagmedisinske enheter. Sentralstyret mener det er viktig å vurdere de prinsipielle sidene ved en utvidelse, hvilke krav som må stilles til foreningsenheter med pliktig medlemskap, og hvilke oppgaver det bør forutsettes at fagmedisinske enheter skal utføre i foreningen. Om det utvidede medlemskapet skal gjelde alle medlemmer eller bygge på bestemte kriterier, og om det bør skje endringer i kontingent og kontingentsystem, vil også være gjenstand for vurdering. Videre mener sentralstyret at utredningene bør beskrive hvilke oppgaver som vil kreve utvidet sekretariatsbistand, hvilket omfang og kvalifikasjoner denne bistanden bør ha – og hvordan den bør organiseres og lokaliseres.
Sentralt fagråd
Organisasjonsutvalget foreslo som kjent et slikt råd for å avlaste sentralstyret i forvaltningen av spesialistreglene, og for å virke samordnende i forhold til de ulike fagmedisinske foreningenes oppgaver, prosjekter og bruk av felles ressurser. Det er viktig at man nøye går gjennom de behov som måtte finnes for et nytt, valgt organ som tenkes å være rådgivende for sentralstyret med hensyn til faglige premisser for foreningens arbeid, i spørsmål som gjelder utdanning, fagutvikling, forskning og kvalitetsarbeid. Oppgavefordeling i forhold til sentralstyre, spesialitetsråd, spesialforeninger og yrkesforeninger må klargjøres. Samtidig bør man vurdere om de aktuelle oppgavene alternativt kan ivaretas forsvarlig ved utvidelse eller endring av mandatet for eksisterende organer.
Man må også ta hensyn til forslag som ble fremsatt under landsstyrets behandling av saken i fjor (1 ), og som ble oversendt sentralstyret for vurdering i den videre prosessen. De ulike forslagene forutsettes behandlet i de delutredninger som sekretariatet nå skal utføre. I samråd med spesialforeningenes representanter i landsstyret og yrkesforeningene vil det bli oppnevnt en referansegruppe til støtte for utredningsarbeidet.
