Jeg takker Bjørn Bratland for hans fortsatte interesse for polymyalgia rheumatica og arteritis temporalis. I sitt innlegg stiller han spørsmål ved verdien av undersøkelsen fordi den var basert på spørreskjema. Som jeg redegjorde for i artikkelen kan det reises en rekke spørsmål om validiteten av denne type undersøkelser. Jeg gjentar ikke disse her.
Bratlands viktigste ankepunkt er at pasientene neppe er i stand til å huske startdosen av prednisolon 5 – 10 år etter behandlingsstart. Det han glemmer er at mange av disse pasientene ved tidspunktet for undersøkelsen fortsatt var under behandling for samme sykdom. Denne pasientgruppen har således et nærere forhold til sin sykdom og dens behandling enn pasienter som behandles for en av mange kortvarige lidelser. Det jeg påpekte var at resultatene var så entydige at noen konklusjoner kunne trekkes. Det er usannsynlig at over 80 % av de spurte systematisk skulle huske en for høy startdose. At 80 % feilaktig mener de fikk åtte tabletter og ikke tre, er ikke videre troverdig. Jeg tolket derfor resultatene slik at statistisk sett var dette et uttrykk for en tendens til høyere startdose enn nødvendig.
Bjørn Bratland mener også at den noe lavere gjennomsnittsalderen enn forventet blant de forespurte kan være et uttrykk for at yngre pasienter oftere enn eldre deltar i pasientforeninger. Dette er nok å snu tingene på hodet. En kritisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur viser at sykdomsstart før 50 år ved polymyalgia rheumatica er en sjeldenhet. Omtrent alle foreslåtte klassifikasjonskriterier for denne sykdommen har da også alder over 50 år som inklusjonskriterium. I mitt møte med over 500 pasienter med arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica er arteritis temporalis diagnostisert hos én pasient under 50 år. I et lite pasientmateriale på 75 pasienter skulle man statistisk sett ikke hatt noen pasienter under 50 år. De aktuelle funn gir, som anført i artikkelen, derfor berettiget grunn til å mistenke overdiagnostisering. Jeg kan derfor berolige innsenderen med at min kritiske sans fortsatt er meget godt ivaretatt.
