Old Drupal 7 Site

A.M. Ransve svarer:

Anne Marie Ransve, Om forfatterne
Artikkel

Som ledd i presentasjonen av vår forening forsøkte vi å få frem det unike ved vår spesialitet. Spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer bygger på full kompetanse innen medisin og odontologi og fire års spesialistutdanning ved godkjent kjevekirurgisk avdeling.

Det er kommet presiseringer fra to tannleger/oralkirurger ved Haukeland Universitetssykehus som gir inntrykk av at maksillofacialkirurgi er et fagfelt som man ved tann- og kjeveklinikker på et lavere behandlingsnivå behersker (1, 2). De tilslører at det er forskjell i utdanning og kompetanse innen den tannmedisinske og den medisinske spesialiteten. Det later til å være stor interesse for f.eks. frakturbehandling og bittkorrigerende kirurgi. I den medisinske spesialiteten må man ha operert 85 frakturpasienter og gjort 60 ortognatiske inngrep. Tilsvarende krav for tannleger med utdanning i oralkirurgi ti operasjoner av hver type (3). En tannlege kan dessuten ikke ha selvstendig behandlingsansvar for pasienter innlagt i sykehus. Etter vår mening er avansert ortopedisk ansiktskirurgi ikke noe for sporadisk behandling ved sentral- og lokalsykehus. Det må være i pasientenes interesse at høyspesialiserte tjenester sentraliseres også innen dette fagområdet, i tråd med Helsedepartementets anbefalinger og krav til fastsetting av kvalitetsindikatorer. Dette er grunnlaget for å bygge opp kompetanse og utdanne nye spesialister.

Maksillofacial kirurgi er et fagområde som internasjonalt er i vekst. I løpet av de senere år har man i stadig flere land gått inn for at full kompetanse innen odontologi og medisin skal være basisgrunnlaget for utdanningen. Som et ledd i EU-tilpasning av medisinske spesialiteter er det naturlig at maksillofacial kirurgi i Norge består som egen spesialitet lokalisert til universitetssykehusene (4). Fagområdet oral kirurgi er et naturlig supplement for å dekke den dentoalveolære kirurgi ved sykehuspoliklinikker på et lavere behandlingsnivå samt i privatpraksis.

De 250 pasientene som jeg sa måtte sendes utenlands hvis vår spesialitet ble borte, er personer med alvorlige medfødte misdannelser/vekstforstyrrelser i ansiktsskjelett/calvarium, pasienter med alvorlige skadesekveler og pasienter med behov for frie, vaskulariserte graft. At vi skulle ha operert ca. 300 innlagte pasienter årlig ved Ullevål universitetssykehus, passer ikke med vår operasjonsprotokoll. I fjor hadde vi vel 500 operasjoner på innlagte pasienter.

Anbefalte artikler