Trude Malthe Thomassen peker på dårlig kvalitet på dataene i vår artikkel om vannbårne utbrudd (1). Mistanke om utbrudd som kan skyldes mat eller vann skal varsles til Folkehelseinstituttet, men vi er veldig klar over at det sannsynligvis er en markant underrapportering, spesielt av mindre utbrudd. Utbruddsrapportene inkluderer informasjon om sannsynlig smittekilde, og i artikkelen har vi kun inkludert utbrudd der drikkevannet var den mest sannsynlige årsak, ikke mat eller vann, slik Malthe Thomassen hevder.
Underrapportering er alltid et problem i overvåkingen av smitte fra vann. Det er mulig at kunnskap om utbrudd og sporadiske tilfeller som ikke er registrert, ville gitt et noe annet bilde enn det vi har funnet, men sannsynligheten for det anser vi som liten. Flere pasient-kontroll-undersøkelser har vist at det å drikke ikke-desinfisert vann er en betydelig risikofaktor for infeksjon ved sporadiske tilfeller med ulike smittestoffer (2).
Vi fant at hovedårsaken til de rapporterte utbruddene er manglende desinfeksjon. I andre land ser man flere utbrudd der vannverkene allerede har desinfeksjon. Der er årsaken i stedet dårlige rutiner for kontroll av desinfeksjonsprosessen, forurensning på distribusjonsnettet eller desinfeksjonsresistente patogener (3, 4). For å forebygge nye utbrudd her i Norge bør derfor innsatsen rettes mot å oppgradere de utilfredsstillende vannverkene slik at alle får tilfredsstillende vannbehandling.
Omfanget av et utbrudd vil, som Malthe Thomassen påpeker, selvfølgelig bli mye større ved et stort vannverk som forsyner mange personer. Skal vi da akseptere at personer som bor i tynt befolkede områder der det bare er små vannverk, må leve med en høyere risiko for å bli syke av drikkevannet? Vi synes at alle vannverk bør ha en vannbehandling som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav, slik at alle får drikkevann av tilfredsstillende kvalitet.
