Lyrisk legekunst

Per Stavem har kastet kule og diskos og kjempet tikamp i to olympiader. Han har vært jagerflyger i fem år. I nesten 30 år var han overlege og professor ved Hematologisk seksjon, Medisinsk avdeling A, Rikshospitalet. Hans lekelyst med ord er velkjent for Tidsskriftets lesere. I mange år var han aktiv medarbeider i Språkspalten.

For 40 år siden kom hans doktoravhandling om erytrocytter. Nå kommer hans diktsamling om og med ord. Begge gir liv. De røde blodlegemene bærer oksygen og liv til cellene og organene. Ordene bærer mening og liv til sjelene. Erytrocyttene gjør biologiske prosesser mulige. Ordene gjør ånd, følelser og verdier mulige. Mange av Per Stavems dikt handler om de nære ting: peisild, sidesprang, heroin og diskosglede i aftensol. Kjærligheten og familien, særlig barnebarna får sin lyriske fortolkning. Livet i eldre år omskapes til rytmer og rim. Arbeidet som kliniker og forsker etterlater seg spor i dikt som Legekunst og Forskeren:

Men Per Stavem var ikke seg selv om han ikke også diktet om dikt, ord og språk. I diktet Løs metrikk skriver han:

Lyriske finsmakere kan nok rynke på sine formalistiske neser av Per Stavems dikt. For meg tar de igjen det de mangler i metriske kvaliteter i sjarm, vitalkraft og lekelyst. Jeg tror poesi krever tre anlegg: følsomme antenner, mot til å dele med seg og lyst og evne til å eksperimentere med ord. Per Stavem har disse anleggene og våger som Frank Sinatra å «do it my way».

Jeg blir også betatt av det menneskesyn og de samfunnsverdier som preger Per Stavems diktning. Her er nysgjerrighet for mangfold, romslighet for annerledeshet, forståelse for svakhet, ydmykhet i eget selvbilde. Per Stavems diktsamling styrker min antakelse skapt i møte med gamle klinikere: Legen blir klok av å arbeide i klinikken, på innsiden av den menneskelige tilstand. Som takk for den klokskap og språkglede Per Stavem gir oss, fortjener han selv et vers fra Allvismål i Edda-diktene (1):