Hagen, Rune Blix
Hekser
Fra forfølgelse til fortryllelse. 308 s, tab, ill. Oslo: Humanist forlag, 2003. Pris NOK 248
ISBN 82- 90425- 62-7
Historikeren Rune Blix Hagen gir i boken Hekser en populærvitenskapelig og historisk innføring i hekseforfølgelsene i Norge og Europa. Han retter samtidig oppmerksomheten mot den økende interessen for hekser og magi, som blant annet beretningene om Harry Potter vitner om. Målgruppen for boken er «ungdom som søker bakgrunnsstoff til prosjekter og særoppgaver om hekser» og «akademikere». Boken er rikt illustrert, den har informative tekstbokser, det er angitt relevant litteratur til hvert kapittel og flere relevante nettsteder. Det er mye interessant stoff om hekser, trolldom og magi i et historisk perspektiv. En akademisk leser vil trolig notere seg følgende minustegn: Boken gaper for vidt og kan tidvis bli overfladisk, fremstillingen er i liten grad forankret i konkrete referanser og forfatteren viser ikke særlig kritisk og diskuterende holdning til kildene.
I det moderne samfunn, med utpreget rasjonalisering og sekularisering, har verden ifølge sosiologen Max Weber mistet sin magi eller fortryllelse. Hagen har nok rett i at hekseskikkelsen i vår tid er et medium for en søken nettopp etter fortryllelse. Denne virkeligheten står i skarp kontrast til hva historien om hekseforfølgelsene i Norge og Europa på 1400 – 1700-tallet dreiet seg om; at myndigheter og myndighetspersoner, drevet av et ønske om å forklare uønskede hendelser, demoniserte og forfulgte enkeltpersoner.
Hekseskikkelsen har åpenbart helt andre forestillinger knyttet til seg i dag enn for noen hundre år siden. Så snakker vi egentlig om det samme? Finnes det noen indre forbindelseslinjer mellom tidligere tiders hekseprosesser og vår tids opptatthet av de klisjéaktige heksefigurene som preger underholdningsbildet? Dette er noe forfatteren i litt for liten grad problematiserer. Hvis vi først skal trekke paralleller til samtiden, vil det etter min mening være mer relevant å rette søkelyset mot de arenaer hvor mennesker demoniseres, stigmatiseres, og hvor skyld og ansvar fordeles på måter som kan minne om tidligere tiders hekseprosesser.
