Langer, Jerk W.
Alternativ behandling – metoder og virkninger
172 s, tab, ill. København: Komiteen for sundhedsoplysning, 2003. Pris DKK 75
ISBN 87-90073-71-1
Forfatteren er lege og vitenskapsjournalist og angir i forordet at han mener «at alternativ behandling – akkurat som lægevidenskaben – kan have både fordele og ulempe, kan indeholde både gode ideer og tåbelige tanker, og kan rumme både behandlingsmæssige gevinster samt risici for undertiden alvorlige bivirkninger». Scenen er dermed satt for en nøktern og informativ gjennomgang av alternativ behandling på skolemedisinens stammespråk.
Den er danskspråklig og leveres som hardback, smakfullt illustrert med tabeller, illustrasjoner og tekstbokser. Den inneholder både et godt leksikon (kortfattet beskrivelse av de behandlingsformene som ikke har fått eget kapittel) og tilfredsstillende stikkordregister.
Innledningsvis presenterer forfatteren ti kapitler med generelle temaer som definisjon av alternativ behandling, beskrivelse av brukerne og hvorfor de vil ha alternativ behandling, i tillegg er det en grei beskrivelse av det danske lovverk. Denne delen avsluttes med en vurdering av hvor farlig alternativ behandling kan være. De resterende 20 kapitler beskriver de mest sentrale alternative behandlingsformer etter et mønster som inkluderer beskrivelse av behandlingsformen, hvilke sykdommer som behandles, den påståtte virkningsmekanisme, hva utøveren faktisk gjør, hva «lægevidenskaben» mener om behandlingsformen, risikobetraktninger og til slutt en kort historikk.
Vi får en systematisk og kortfattet innføring i det danske alternativmedisinske behandlingslandskap. Norge og Danmark er såpass kulturelt like at boken er meget relevant også for norske forhold. For leger som vil gi sine pasienter oppdaterte råd, trygt forankret innenfor såkalt kunnskapsbasert medisin, er boken et nyttig verktøy.
Det som gjør at jeg ikke kan gi den en uforbeholden hyllest, er at den ikke forholder seg til en rekke utfordringer som ligger i utforskningen av det alternativmedisinske landskapet. Å utforske en behandlingsform som allerede er tatt i bruk av 30 – 50 % av den voksne befolkning i behandlingen av ikke-velavgrensede lidelser, er ikke det samme som å utvikle et nytt farmasøytisk spesialpreparat for livstruende sykdom på det norsk/danske markedet. Boken ville blitt enda mer spennende om forfatteren hadde våget seg inn på disse mer kontroversielle temaene. Den ville da samtidig blitt mer lesverdig og gjenkjennbar for publikum, alternativ- behandlere og den kvalitative forskningstradisjon.
