Vi takker for innlegg fra Brattebø & Myrmel, som reiser flere viktige spørsmål til artikkelen om prehospitale responstider (1). Studien var langt mer omfattende enn det vi kunne presentere på trykk. Detaljer om datakvalitet for undersøkte kategorier og kommuner ble betraktet som for spesialisert for Tidsskriftets gjennomsnittsleser. For interesserte presenterer vi her noen presiseringer og tilføyelser.
Studien baserer seg på alle prehospitale, primære responser i hastegrad AKUTT med bil- eller båtambulanse, legebil eller ambulansehelikopter. Materialet er ikke begrenset til 113-oppringinger, det omfatter også AKUTT-oppdrag rekvirert via andre sambandsveier. 113-samtaler uten påfølgende utrykning er ikke medregnet, men oppgraderte responser teller. Kun enheten som først ankom hentestedet, er med. Som nevnt i artikkelen er ambulansetransportbestillinger fra legekontorer og sykehjem inkludert, mens overflyttinger mellom sykehus, kuvøsetransporter, interntransporter, hjemkjøringer, øvelsesutrykninger og utrykninger til beredskapssituasjoner er utelatt.
«Enhetens reaksjonstid» var i noen tilfeller negativ. Dette skyldes AMK-sentralens forsinkede registrering av tid for varsling av enhet. Tidspunktet ble da strøket, og andelen inkomplette data økte. Dette belyser en sannsynlig systematisk feil – for lang «AMK-reaksjonstid» og for kort «enhetens reaksjonstid». «Prehospital responstid» påvirkes ikke.
Mange registreringer manglet én eller flere tidspunkter, resterende tilgjengelige variabler ble regnet ut. Andelen mangelfulle registreringer for prehospital responstid var i Vestfold 12 % (spredning mellom enkeltkommunene 4,6 – 49 %) og i Troms 27 % (24 – 57 %), for AMK-reaksjonstid 6,3 % (2,6 – 11 %) og 9,7 % (5,4 – 19 %), for enhetens reaksjonstid 19 % (12 – 52 %) og 46 % (22 – 62 %) og for utrykningstid 21 % (11 – 54 %) og 50 % (45 – 71 %).
Vi er enig med Brattebø & Myrmel i at kommunevis beregning ikke er optimalt. Kommuner har ofte både tettbygde og grisgrendte strøk. Den mer detaljerte inndelingen i valgkretser var for oss praktisk umulig, men kan kanskje egne seg.
De foreslåtte anbefalingene til prehospital responstid i stortingsmeldingen om akuttberedskap (2) kan være urealistiske. Vår studie belyser nytten av korte responstider. Vi ønsker ingen nedjustering av målene. Vi tror ikke at kravet om at 90 % av befolkningen i byer og tettsteder skal nås innen 12 minutter er urealistisk. Definisjonen tettbygd/tynt befolket må imidlertid avklares. For Tønsberg kommune nås 85,9 % av befolkningen innen 12 minutter. Siden deler av kommunen er tynt befolket, er målet derfor svært nær. Andre bykommuner har et stort omland, som trekker ned andelen nådd innen 12 minutter. Det trengs omorganisering, optimalisering av dagens system og politisk og faglig satsing for å nå målene.
Vi håper kvalitetssikringen av prehospitale responstider kan samordnes og bedres i hele landet.
