To statistiske uttrykk misbrukes ofte, nemlig ordene parameter og korrelasjon/korrelere. Enkelte ganger har slikt misbruk funnet veien helt inn i Tidsskriftets spalter, men langt oftere ser vi det i innsendte manuskripter, og vi hører det i legers dagligtale.
Uttrykket korrelasjon bør reserveres for de tilfellene der man virkelig har estimert en korrelasjonskoeffisient. Den «klassiske» korrelasjonskoeffisienten er Pearsons r, men det finnes andre, f.eks. Spearmans rsp og Kendalls tau. I de fleste statistiske analyser beregnes imidlertid ikke korrelasjonskoeffisienter. For å beskrive en sammenheng mellom to eller flere variabler bruker man som regel regresjonsanalyse. Da betrakter man én variabel som avhengig og en eller flere andre som forklaringsvariabler. I de aller fleste tilfeller er nettopp sammenheng et utmerket norsk ord som dekker det man ønsker å si. Hvis man har en klar hypotese om en kausal sammenheng, kan man bruke uttrykk som påvirke eller ha effekt på.
En parameter er en konstant i et matematisk uttrykk og kan for eksempel helt eller delvis definere en sannsynlighetsfordeling. Gjennomsnitt og standardavvik er eksempler på parametere, likeledes koeffisientene i en regresjonsmodell. Men det vi måler eller teller, det være seg blodtrykk, sosial klasse eller overlevelse, er ikke parametere, men variabler. Man bruker altså en variabel til å estimere en parameter.
Av og til brukes ordet parameter der det ville være mer korrekt å bruke indikator eller markør. Dette gjelder særlig uttrykket «infeksjonsparametere» om laboratorieprøver som C-reaktivt protein (CRP) og senkningsreaksjonen (SR). Uttrykket «infeksjonsparametere» er dobbelt galt. For det første er dette ikke parametere. For det andre indikerer høye verdier av disse laboratorieprøvene at det foregår en betennelse eller inflammasjon i kroppen, men ikke nødvendigvis en infeksjon. Språklige og medisinske feil henger sammen: Bruken av uttrykket «infeksjonsparametere» om slike laboratorieprøver bidrar trolig til overbehandling med antibiotika av personer med høye CRP-verdier og underdiagnostisering av andre mulige årsaker til inflammasjonen. Egnede fellesbetegnelser på disse laboratorieprøvene er for eksempel inflammasjonsmarkører eller betennelsesmarkører.
