Emberland, Terje
Religion og rase
Nyhedenskap og nazisme i Norge 1933 – 1945. 451 s, ill. Oslo: Humanist forlag, 2003. Pris NOK 328
ISBN 82-90425-53-8
Bak en unødvendig kronglete tittel har religionshistorikeren Terje Emberland gitt et både viktig og leseverdig bidrag til vår viten om de mest uforståelige år på 1900-tallet, 1933 – 45. Med uforståelig mener jeg selvfølgelig ikke at det ikke finnes solid dokumenterte forklaringer på krigen og utviklingen frem mot den, med basis i økonomi, historie, sosiologi og psykologi. Med uforståelig mener jeg uforståelig, forklaringene til tross. Det gjør ikke forklaringsmodellene mindre viktige. Men hvorfor Europas på mange måter mest avanserte samfunn, Tyskland, skulle gjennomgå et sivilisasjonssammenbrudd med så katastrofale følger for resten av Europa, beholder et preg av mystikk.
Emberland, redaktør av tidsskriftet Humanist, gir i denne boken en bred fremstilling av disse årene i Norge, ikke ut fra de vanlige perspektivene, men med en dyp interesse for de religiøse over- og undertoner i kampen for et fremtidssamfunn, styrt av naturens lover, med vekt både på en slags kosmologi og på norsk nasjonalisme.
Boken viser hvor farlig rendyrkede ideologier er. Hvor galt det kan gå med det beste prosjekt som har som mål å forme verden etter en idé. Religionskriger og 1900-tallets ideologiske konsekvenser demonstrerer hvordan bibliotekenes og kontorenes filosofering kan omsettes i vold og død.
Emberland er i sin fremstilling konkret. Boken handler om mennesker og miljøer like mye som om abstrakte ideologier, og han gjør klart, men ikke overlesset, rede for kildene sine. Det tegnes tydelige og minneverdige bilder av det «ariske ideal», eventyreren og forfatteren Per Imerslund, darwinisten Erling Winsnes, rasebiologen Jon Alfred Mjøen og komponisten Geirr Tveitt. Kapitlet om ham og «rasens urmusikk» er spesielt spennende, fordi han er et av eksemplene på at også betydelige kunstnere var en del av bildet. Knut Hamsun nevnes bare kort to steder. Han var ikke en del av disse miljøene.
1930-årenes høyreradikale og rasemystiske ideer tiltrakk svermere, det er opplagt. Men ikke bare svermere. Og her dreier det seg ikke om NS-ideologene, Quislings trosfeller i ett og alt. Deler av dette miljøet hadde, tvert om, forakt for ham og søkte sine forbindelser direkte i Tyskland.
Illustrasjonene fortjener særskilt omtale. De er valgt ut med stor omtanke. Særlig inntrykk gjør bildene av unge norske menn i 1930-årene i omgivelser ikke ulike vanlig telt- og leirliv på samme tid. Unge kropper, granskog, telt. Vågåmo 1938 likner speiderleirer mange av oss har deltatt på.
Dette er et viktig bidrag til å forstå både 1930-årenes ideologiske kamper og det som fulgte. Velmenende teoretisering kan få fryktelige følger. Det gjelder, slik det heter i Danmark, å ha en liten forstand som styrer den store.
