Lindeberg, Staffan
Maten och folksjukdomarna – ett evolutionsmedicinskt perspektiv
280 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur, 2003. Pris SEK 331
ISBN 91-44-04167-5
For en tid siden fikk jeg en forespørsel fra et norsk forlag om å skrive en bok om kosthold og evolusjon, siden det norske markedet og vår hjemlige kostholds- og livsstilsdebatt sårt trenger bidrag om dette viktige temaet. I mellomtiden fikk jeg den svenske legen Staffan Lindebergs bok Maten och folksjukdomarna – ett evolutionsmedicinskt perspektiv i hendene. Lindeberg er dosent i allmennmedisin ved Institutionen för medicin i Lund, har arbeidet som allmennlege i mer enn 20 år og har studert folket på øya Kitava på Ny-Guinea til sin viktige doktoravhandling. Der viste han at dette folket, som hadde et tradisjonelt kosthold, bl.a. ikke var rammet av hjerte- og karsykdommer, diabetes eller overvekt.
Det er en fagbok om kostens betydning for den vestlige verdens folkesykdommer: hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft, osteoporose, aldersdemens, overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk, forstyrrelser i blodfettverdiene og autoimmune sykdommer. Dette er en forbilledlig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget innenfor et stort og sentralt område for moderne medisin. Boken gir et evolusjonsmedisinsk perspektiv på folkesykdommene i vår del av verden. Utgangspunktet er at en dyrearts indre organer fungerer best på de matvarene som har vært tilgjengelige i løpet av evolusjonen. For mennesket vil det si kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker, rotfrukter, nøtter og frukt. På den annen side bør vi være restriktive med det vi ikke er blitt godt tilpasset gjennom evolusjonsprosessen: korn- og melkeprodukter, matfett og raffinert sukker. I tillegg bør vi være forsiktige med ensidig inntak av frø og bønner på grunn av deres innhold av antibeitestoffer (forsvarskjemikalier).
Det er seks korte kapitler og et sjuende hovedkapittel om forebygging av folkesykdommer. Lindeberg går systematisk og kritisk gjennom kunnskapsgrunnlaget for hver av sykdommene. Han vektlegger spesielt kontrollerte studier av effekten av klinisk viktige utfall som død og nyoppdaget sykdom. Etter hvert av de seks korte kapitlene og for hver sykdomsgruppe gis forslag til videre lesing. I tillegg er en omfattende litteraturliste på vitenskapelige arbeider lagt ut på forlagets nettside.
Boken er velskrevet, oversiktlig og gjennomtenkt og har gode tabeller og figurer. Den er blant det beste som er skrevet om moderne folkesykdommer og overgår trolig alt som er skrevet om temaet i den engelskspråklige verden (inkludert evolusjonslitteraturen). Den burde selvsagt bli oversatt til engelsk.
Selv om Lindeberg oppsummerer en rekke studier som viser at mettet fett og kolesterol enten ikke er skadelig eller ikke kan være noen hovedårsak til mange folkesykdommer, fester han likevel lit til dagens rådende oppfatning i hovedsporet i medisinen om at kolesterolverdiene og vårt inntak av mettet fett bør ned. Jeg mener det rådende synet på mettet fett og kolesterol bør revurderes (1 – 3) og at evolusjonsargumentene bør videreutvikles. Like fullt vil nettopp dette gjøre at Lindebergs presentasjon blir lettere godtatt i dagens medisinske paradigme. Dette er uansett mindre viktig i forhold til det alle med evolusjonsbakgrunn er enige i: Hvitt sukker, korn- og melkeproteiner og et for høyt inntak av omega-6-fettsyrer kan være blant de viktigste årsakene til folkesykdommene.
På tross av uenighetene med Lindeberg må jeg kanskje melde tilbake til forlaget at vi nå har fått den etterlengtede boken om kosthold og evolusjon på et skandinavisk språk. Var den blitt obligatorisk lesing for samtlige norske leger, ville resultatene etter noen år garantert vært drastisk redusert sykelighet, dødelighet og utgifter til helsevesenet. Tør noen vedde imot?
